Det er viktig å ha nyfarget hår når du skal på direktesendt, landsdekkende tv. Det har jeg lært. Men at det ikke lønner seg å befinne seg i en situasjon det er vanskelig å rive seg løs fra en halvtime før du skal i sminken, det hadde jeg glemt.  Samt at når man beregner avstander og tid, så må man ta stilletthælene med i betraktningen. Derfor var jeg litt rød i kinnene av hui og hast under dagens Waschera. Men jeg hadde ihvertfall ingen ettervekst.

Min makker, Mrs Jackson, sykemeldte seg i dag morges. Om jeg ville stille opp på tv alene? NEI! Men nå har det seg slik at Spartacus forlag er en uendelig snill og støttende gjeng. Og tjohei! Der var jeg, hastende gjennom Oslos gater, på vei til tv 2 sine lokaler, i stilletter, og med blussende kinn.

Og det gikk fint, dere. Waschera-folket viste seg å være løse i snakketøyet, fryktelig engasjerte og innmari hyggelige. Når de skjønte at jeg ikke var en del av metal-bandet som skulle spille litt senere i sendingen, hadde de jammen mye fint å si om boka også. Sannelig.

Vips, jeg er ikke lenger en tv-jomfru. Og det var en  hyggelig debut.