Boks-hvafornoe?
29 mar
Jeg følte meg som ei skikkelig kjerring da jeg sto i butikken med kjæresten på lønningsdagen. Jeg fortalte ham at det var et idiotisk kjøp, teit bakenfor enhver fatteevne, og at han aldri kom til å bruke den allikevel. X box? Du har allerede FIRE spillmaskiner som støver ned bak sofaen, og nå har du tenkt å bruke hvormyepenger på hvafornoe? Han var ikke til å rikke, og på toppen av det hele måtte jeg bare satanskapet hjem også.
Nei, jeg vil ikke prøve. Den lager kjipe lyder og det blinker i hele rommet. Kan du vennligst skru ned, jeg prøver å sove? Jeg kaster sneiper på kjæresten og bestemmer meg for å tisse på tulleboksen når han drar på jobb.
Kjæresten spør pent: Kjære, vakre jenta mi. Vil du ikke prøve? Se, jeg har satt den på amatør (jotakkskalduhadindust), jeg skal hjelpe deg, jeg lærer deg, kom og sett deg her, pus, pus, pus…
Kjæresten blir sint: ALDRI vil du gjøre noe jeg vil gjøre! ALDRI, sier jeg! Og jeg som følger deg rundt på de teite jentetingene dine hele tiden, ALDRI vil du gjøre noe jeg vil!
Kjæresten prøver en siste taktikk. Han sperrer opp de mørkebrune gluggene og veksler mellom og titte ned i gulvet og å titte på meg. Han lager valpefjes og klynker: Men… Det er ikke noe gøy uten deg! Jenta mi, jeg kjøpte to kontroller så vi kunne spille sammen! Du og jeg… Kom da, vi to, spille. Ja? Det er trist uten deg…
Smelt. Jeg gir opp, og setter meg motvillig i sofaen. X-boxen ser uvennlig ut, kontrollen ser uvennlig ut, og jeg gruer meg til å dumme meg ut. Opp blir ned og høyre blir venstre. Jeg blir skutt og drept og tryner på flatmark. Øynene triller ut av hodet på meg av bare overbelastning. Kjæresten ler og jeg banner, og jeg lover at jeg aldri mer skal røre boksen.
Tre dager senere. Sola siver inn mellom gardinene. Jeg grynter og drar ned persiennene. Lager mer pulverkaffe med lysets hastighet, og kryper opp i sofaen. En melding tikker inn på mobilen. Hadde jeg hatt tid til å sjekke, hadde jeg sett at det sto “Piknik i slottsparken?”, men jeg har ikke tid. Hva i all verden skal jeg ut å gjøre uansett? Dauingene siver inn i tempelet, og jeg har lite ammunisjon. Jeg har glemt å sove, jeg har glemt å spise, men jeg har husket å plukke med meg alle de små blinkende tingene i hulegangen. Jeg prøver å åpne badedøra ved å dobbeltklikke på den blå knappen, og hører etter skummel musikk mens jeg sitter og tisser. På vei ut prøver jeg å knuse søppelbøtta for å sjekke om den inneholder grønne diamanter, og jeg sniker meg langs veggen og stuper kråke inn i sofaen igjen. Et monster er født. Om jeg hadde lyset av under earth hour? Gjett.
Maren, du e genial, og du gjor nettopp dagen min lysere. Æi har på ingen måte en web-pause i Zelda-spillinga mi akkurat nå..
Ohehehe – fantastisk
Kjenner meg overhodet ikke igjen. Neida. *kremt*
Hehehe, difor skal ein slik ikkje inn i huset her…
Hahahahaha, fantastisk morsom post!
Det minner om “gamle dager” da jeg spilte Doom så mye at jeg drømte at jeg gikk rundt og skjøt på alt mulig om natta.
Vel, skal ikke så veldig langt tilbake i tid heller… bare å få en overdose Bejeweled gjør at jeg sitter på balkongen om kvelden og prøver å peke på lysene jeg ser, for å flytte de som passer sammen sånn at de danner 3-på-rad og forsvinner.
Og jeg skal ikke snakke om hvordan jeg blir når jeg spiller Sims…
Haha, dritbra skrevet
Jeg hadde det litt likens da jeg spilte Zelda: Twilight Princess. Syv timer i strekk, uten problemer. Og så er jeg så nerd at jeg i det virkelige liv dobbeltklikker, skal ta screenshots av ting utafor vinduet og savner Ctrl-Z. Aiaiaia.