Det er snart ni år siden jeg ble henne med det sorte håret og de svarte strekene over øynene. Siden den gang har ingen gamle kjente blitt overrasket når de treffer meg på gata. Jeg er meg, sånn jeg alltid har vært.

Ofte ønsker jeg meg blond bob. Eller jeg får lyst til å gå ut uten den sorte eyelineren jeg har malt på hver eneste dag i årevis. Eller skaffe meg en lysegrønn kjole. Jeg får en sånn helt overveldende trang til å forandre meg, og det skjer omtrent to ganger i året.

Som 15-åring ville jeg ha farget håret rosa, eller lagt inn lilla striper.

Som 16-åring ville jeg ha sydd store hunder på rumpa på alle buksene mine.

Som 17-åring ville jeg ha brukt opp hele stipendet mitt på bodymap, og kommet ut som et særedeles uvennlig utseende piggsvin.

Som 18-åring ville jeg ha tatt en ny piercing eller fem, på  godt synlige steder.

Som 19-åring ville jeg ha klippet v-pannelugg og kjøpt nye pornosko.

Som 20-åring ville jeg ha huket tak i fotograf Anniken Valstad, kjøpt nytt fetishantrekk og blitt fetishdiva og duo-pike.

Som 21-åring ville jeg byttet ut alt stålet jeg hadde i kroppen med brune perler.

Som 22-åring ville jeg fjernet alle smykker og skaffet meg tidenes briller.

Som 23-åring har jeg virkelig ingen anelse. Hva gjør jeg nå? Betyr dette at jeg er voksen?