Jeg har tegnet mine egne bokmerker, og de har fulgt meg i gjennom mange gode og ikke fullt så gode leseropplevelser. Faktisk så lenge at de alle begynner å bli slitte i kantene.

Damen med giftflasken er den aller eldste av dem, skjønt hun ser ikke slik ut.

Danserinnen ble til i en periode da jeg var intenst opptatt av magedans, og da spesielt tribal fusion, som jeg fremdeles elsker.  (Det er ikke så rent sjelden jeg skulle ønske jeg kunne danse som Kami Liddle, Ariellah eller Rachel Brice.)

Blondinen med den igjensydde munnen dukket opp i en drøm, men hun ser litt annerledes ut på papir.

Damen i grønt som kjeder seg, er min favoritt, og den av dem jeg har hatt med meg mest. Hun begynner å bli fillete, stakkars.