Teen er drikkeklar, snacksen servert og lyset dempet. Det er filmkveld i heimen. Det tar ikke mange minuttene før filmsjefen sjøl, min samboer, aner ugler i mosen.

- Kjære, syns du ikke lyden høres litt merkelig ut?

Jeg, ignorante kvinnemenneske, kan ikke egentlig si at jeg merker noe unormalt. Men mannen insisterer, og vi finner snart ut at han har helt rett. Snadden til den ene høytaleren er kuttet, ja, kuttet, tvers av. Han ser på meg.

- Har du kuttet av ledningen til høyttaleren?

Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Men han gir seg ikke.

- Jeg har ikke gjort det. Og det har ikke vært noen andre her inne.

- Kanskje jeg tråkket på den med en skarp stilletthæl, eller noe sånt?

- Eh, neppe. Den er kuttet rett av.

- Kanskje den har hatt et skarpt bordben på seg?

Vi undersøker alle bordbena i rommet, og nei. Det er ingenting som tyder på at et bordben har skylda.  Et øyeblikk lurer vi på om Mister Hamster kan være synderen. Men han tygger aldri på noe som ikke er mat. Og kuttet er helt rent, ingen tegn til gnaging, bare et rent kutt, tvers over.

Dette plaget oss i et par dager. Vi kom opp med nye, stadig mer fantastiske teorier, men ingenting holdt vann. En liten stund syntes vi begge at måten ledningen var kuttet på var en klar trussel. Nå, et par dager senere, har noen vært og tuklet med lyden vår igjen. For å si det på et språk jeg forstår: Høyttalersnadden hadde blitt puttet i feil hull i dataen. Over natten. Altså, byttet hull. Det er da mer enn bare litt merkelig? Min teori er at naboen har fått nok av min kjæres manga og min porno, og sniker seg inn i leiligheten vår når anledningen byr seg, altså når vi stikker i dusjen sammen. Vi deler nemlig bad med en liten gjeng (tilsynelatende) sympatiske mennesker. (Eller…? Sjekk mitt tidligere innlegg om fellesbadet vårt HER…)

Jeg kjenner paranoiaen komme snikende, jeg skal innrømme det. Beroligelser og troverdige teorier mottas med takk.