Neida, jeg skal ikke komme her og si at jeg ikke ble advart.  Stikker du hodet frem, så kommer det pepper. Særlig dersom du sier “fitte” ofte, og sikter høyt når du vurderer hva og hvor mye du kan klare. Jeg var forberedt også. Det vil si, jeg var forberedt da boka kom ut. Jeg var klar for sinte henvendelser og fornærmede fjes. Jeg var klar for å takle sure kommentarer, og forsvare meg ovenfor folk som ikke liker puleprat om skravling om kåte damer og hva kåte damer gjør. Men vet du hva, det kom aldri. Ingenting. Responsen var så overveldende positiv, at fallhøyden helt sikkert ble rimelig høy etterhvert.

Så derfor får jeg litt sånn dirrende underleppe når jeg får fortalt at jeg må ta meg sammen, og at noen ikke liker det jeg driver med.  Særlig når det kommer i perioder hvor jeg jobber stussen av meg med høyrehånda og takler stadig innkommende intriger med venstre. Jeg kan svare på amper e-post med høyre fot og huske å handle, lage middag, vaske klær, betale regninger, rense huden og ta vitaminene mine med venstre fot samtidig, men det blir litt voldsomt, selv for meg.

Så derfor setter jeg på skuldermassasjen i kontorstolen, koker te-vann og plugger inn i-poden mens jeg gjentar for meg selv at jeg er flink, og at kritikk bare gjør meg flinkere og tøffere. Ja, for vi har alle godt av litt kritikk, har vi ikke? Og så kjenner jeg intenst på den staselige kriblingen jeg har i magen om dagen. Jeg har ikke kjent den på lenge, er det fordi det er vår? Eller er det noe annet som skjer? Tiden vil vise.

*lurt smil*