Hekta på pole

Jess, jeg har funnet meg en ny hobby. Eller, ny og ny, jeg har vel igrunnen holdt på noen uker. Seks, kanskje.

 

Det er svært få treningsformer som motiverer meg til å stikke og trene tre (eller kanskje tilogmed fire! Gisp!) ganger i uka, men nå har det altså skjedd. Sist det skjedde var det magedans, men det gikk etterhvert over. Synd, egentlig. For gøy var det! Men nå har det altså skjedd igjen. Og jeg er helt hekta. På poledance.

 

Naturligvis trener jeg hos Sometimes, som har tatt veldig godt i mot meg og godt vare på meg også. Det er alltid hyggelig å komme dit, man blir møtt med minst ett smil fra etterhvert kjente fjes. Det er lenge siden jeg har funnet så mange fine, flotte, hyggelige damer på ett sted.

 

Trenings-outfit. Very flashdance, eh?

 

Jeg er ikke særlig atletisk av meg, så det å kaste seg ut i det med en påle, er virkelig å pushe mine egne grenser. Jeg er ikke flink enda, men jeg har allerede fått til ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie, og revet en masse mentale sperrer som hadde grodd skikkelig, skikkelig godt fast inni hodet mitt. Og i tillegg til at det skjer en masse i hodet, skjer det masse i kroppen også. Jeg blir sterkere, fort! Jeg ser linjer og skygger på kroppen min som jeg vet ikke var der for en måned siden, og jeg skjønner at kroppen er glad og liker det.

 

Og så er det ikke til å komme fra at man føler seg ultrasexy når man spinner rundt en pole, og ser seg selv i speilet mens man gjennomfører en dampende heit koreografi. Og det tar man med seg ut av studioet, og inn i hverdagen. Hele tiden. Så det er sant som de sier, det gjør noe med selvtilliten. Og så gjør det noe med leggene.

This is why strippers have a tan. Hvis du lurte. Jeg hr blitt lovet at det går over, og håper igrunnen på det.

 

Siri – en ny bestevenninne

Jeg skrev om hva jeg siklet på til jul HER. Og som en klok kar (Sebastian i Den Lille Havfruen, for eksempel) en gang sa: Vil man ha noe gjort, må man gjøre det selv.  Så jeg kjøpte denne til meg selv til jul. På Martinshop, såklart. Den heter Siri, er fra Lelo (som jo er et godt tegn),  har overflate i plast og silikon,  et lysende tastatur og den er oppladbar. Den er en råtass av en klitorisvibrator, utrolig kraftig for størrelsen. Og mens vi snakker om størrelsen, så er den helt riktig. Jeg har anbefalt denne til mange par som ønsker en vibrator de kan bruke under samleie, som er liten nok til å være hendig, og stor nok til at man får et skikkelig tak på den. Til slikt bruk er denne perfekt. Fasongen er superduper også. Den treffer helt riktig. Men det beste? Den har tastelås. Slik at man faktisk kan ha den i veska og ta den med rundt, uten å gå rundt og dure. For det er ingen som tror på at det er telefonen din uansett. Been there, done that, på et overfylt tog, med denne, sånn forresten.

 

Slik ser herligheten ut:

Er den ikke fin?

 

Og så stor er den.

 

Selvsagt kommer den med masse forskjellige programmer og pulseringer. Spør du meg er pulseringer oppskrytt. Motsi meg gjerne hvis du er uenig, men jeg foretrekker gode, gammeldagse vibrasjoner. Og det har den, kraftige sådanne også, hvis du vil.

 

Ny favoritt, rett og slett.

How to handle a crisis

Jada, jeg har forsømt bloggen  min. Jeg har forømt det aller meste, igrunnen. Men jeg har en god unnskyldning. Du vet de periodene i livet hvor du går igjennom mindre eller større kriser, og ender opp på den andre siden med et helt annet liv enn det du hadde før? Vel, det er omtrent noe sånt jeg har drevet med i det siste, og jeg har kommet  meg meget lykkelig og stort sett helskinnet ut på den andre siden. Det har ikke vært tid til stort annet, men noe fornuftig har jeg da fått gjort:

 

Blitt en kvinne, på Beach Club Diner (som anbefales, forresten. Kjør Garlic mayo burger og sjokolademilkshake. Mmmmm…)

 

Spilt scrabble, med verdens beste bestevenn.

 

 

Hengt “where pies go when they die” og kaffen aldri tar slutt: The Nighthawk Diner.

 

Drukket Zombie på Aku AKu Tiki Bar sammen med Ida.

 

Sørget for å få i meg nok koffein, og bruke nok rød leppestift.

 

 

Og latt meg inspirere av Kongen ( som ikke er Harald, ikke Elvis, ikke meg, og ikke deg heller ) :

Photoshoot med sjefen


Sjefen min på Martinshop, den skjønne Line, og jeg, har vært på bildeknipsing med dyktige og trivelige Paal Audestad. Se her, a:

 

Sko og strømper fra Martinshop. Brede smil fordi livet er deilig, og Paal er så morsom bak kameraet sitt.

Ahoi. Kostymer fra Martinshop. Jeg elsker dette sailor- kostymet. Vi brukte det på Oslo Rock City Jamboree. Der skulle du ha vøri!

Kostymer fra Martinshop. Sjekk attituden. Jeg liker dette kostymet veldig godt. Jeg er  glad for at det er litt lengde på kjolen også. De fleste kostymer som selges i erotiske butikker er kort-korte. Og det er forsåvidt greit. Men det trenger ikke å være kort for å være sexy. Godt at noen har skjønt det.

Det er ikke alle som er så glad i sjefen sin som jeg er. Sko og strømper fra Martinshop. Korsettet mitt er fra Manillusion.

Verdens deiligste julekjole

Jeg er bare nødt til å poste et skrytebilde av årets julekjole. Den er selvsagt fra Manillusion, og du finner den her.Rawr, liksom. Den er laget i deilig stretch-bengalin, som gjør at den er tettsittende og fin, samtidig som den holder inn saker og ting på en helt riktig måte. Og så er det plass til julematen også. Jeg har allerede ekstremtestet dette under pulebordet til Martinshop.

 

 

Leketøy og samlemani: My Little Pony

Jeg er veldig glad i leketøy, det er noe alle vet. Derfor burde det ikke komme som en overraskelse på noen at jeg samler på My Little Pony.

 Det er helt sant. Jeg tråler loppemarkeder og nettauksjoner. Mine besteforeldre gjør det samme. Jeg adopterer andre folks ponnier, som de har hatt fra barndommen og ønsker et godt hjem til. Jeg adopterer gjerne dine også, hvis du har noen liggende på loftet. Jeg går alltid innom lekebutikker for å se om det har kommet noe nytt i hyllene. Som regel blir jeg skuffet. Jeg er ikke så begeistret for de nye greiene. Men iblant finner jeg noe jeg bare MÅ plukke med meg hjem.

 

Her ser dere en del av gjengen. Er de ikke fine? Fargerike, retro, glade dyr med et drømmende uttrykk i fjeset, som jeg blir glad av å se på. Og selvfølgelig steller og stuller jeg med dem. Alle sammen.

Vi har alle våre hobbyer. Bare sånn i tilfelle du trodde jeg bare var opptatt av voksenleketøy.

Jul i sjappa – jeg sikler på fine ting

Det er i jul i sjappa, og jeg tenner lys, serverer hjertesjokolade og pakker julegaver, mens jeg gleder meg over alle de heldige damene (og mennene også, da) som kan se fram til fantastiske presanger. Det er særlig to kategorier heldige damer jeg er misunnelig på. Eller, tre. Og det er de som får en av disse:

 

Mitt udugelige mobilkamera yter ikke disse deilighetene rettferdighet, gå heller hit eller hit og se. De nyeste vibratorene fra Lelo, Isla og Soraya i Insigna -serien, er helt fantastisk vakre, og de ser innmari brukbare ut også. Jeg kommer garantert til å teste minst en av dem, og kommer selvsagt tilbake med en fyldig rapport om hvordan det gikk. Forventningene mine er skyhøye, så jeg kommer til å skrive et langt og tårevått innlegg om jeg blir skuffet. Disse har vært kjempepopulære i disse julegavetider. Jess, det varmer med kjærester og menn som kjøper flotte julegaver.

 

Det følger faktisk med en brosje i esken når du kjøper en av disse. Er det fordi det skal dannes et hemmelig samfunn av kvinner som har herlig leketøy hjemme? En hemmelig Lelo-kult? I såfall, jeg vil være med. Om du har en av disse, sett på deg brosjen, så skal jeg hilse på deg på gata.

 

Jeg har falt for denne også, jeg. Den heter Siri, og er også fra Lelo. Særlig da jeg så den julerøde utgaven som kom for en liten stund siden. Det er en kraftig, oppladbar  klitorisvibrator, som passer perfekt i veska mi. Den er liten nok til at man kan bruke den både alene og under samleie, og stor nok til at den er grei å holde i hånda. Og så er den fin. Denne blir nok også min i løpet av nær fremtid. Her og her (selv om nettbutikken vår ikke har julevarianten) kan du ta en nærmere titt.

 

 

 

Sqweel er populær om dagen!

 

Etter en heidundranes omtale i Trekant, har Sqweel blitt Norges mest populære sexleketøy. Det er ihvertfall mitt inntrykk. Jeg får stadig henvendelser, både når jeg er på jobb i butikken og ellers, om denne dingsen. Så jeg sier det i plenum:  Jeg skrev en omtale av den for en stund siden, den finner du her. Når folk spør, sier jeg at ja, jeg anbefaler den. Den er ikke en quick-fix-orgasmemaskin slik som for eksempel denne, den er heller en deilig kose-maskin, eller forspill-maskin om du vil, for de gangene du har litt tid på deg.

 

En av de tingene som er mest interessant med denne, er at den gir en helt annen følelse enn en vibrator. Klart, det finnes millioner av vibratorer, og de har alle forskjellige kvaliteter. Men denne gir som sagt en helt annen opplevelse. Om det føles bedre enn en vibrator eller ikke, vil det nok være bred uenighet om. Men jeg setter pris på nytenking, og alternativer til durende greier. Selv om jeg er glad i greier som durer, altså.

 

Sqweel pleide å være en kuriositet jeg viste frem under foredrag og i butikken, som folk gjerne fniste vilt av, og ga seg over ved tanken på at noen kunne finne på å lage noe så corny. Nå vet alle hva det er når jeg drar fram den rare, svarte boksen.

 

Og sånn helt på tampen: Hvis du har tenkt å kjøpe denne til jul til dama di, eller til deg selv, så bør du få ut fingeren. For jeg tror nemlig ikke du er alene om det.

EOS – fine egg

Ja, jeg veit at hver eneste blogger i hele verden har sagt det hundre ganger, men EOS er verdens beste leppepomade.

 

De er fine å se på også.

Det var bare det jeg ville si.

Karamell i krukke

Jeg er innmari svak for Pascal, jeg har nevnt det før. Ingenting er bedre når du er småsjuk, enn noen som kommer med denne posen:

…og inni finner du dette:

Har du sett noe så sexy? Myk, flytende karamell med havsalt, i en krukke? Rawr.

Foreløpig har jeg sittet i sofaen og dyppet fingeren nedi, men jeg innser at det ikke er spesielt hygienisk, og at det sikkert finnes en lurere måte å få i seg godsakene på. Forslag mottas med takk.

(Og det med å slikke det av noens nakne kropp har jeg allerede tenkt på, forresten. Jeg kom fram til at det ville være alvorlig sløsing med god karamell. Så er det sagt.)

Gjenbruk – og et pelsdilemma

Jeg var et av de barna som kledde meg ut hver dag. (Nei, jeg gikk ikke aldri i barnehage.) Dette har jeg fortsatt med i voksen alder også. Her om dagen gikk jeg gjennom mitt gamle utkledningstøy, og fant til min store glede ut at her var det et og annet som kan brukes den dag i dag. Gaver fra gamle damer jeg pleide å besøke for å få en historie eller to over en kopp kakao og en småkake, og skatter funnet på loppemarked og auksjoner, som jeg frekventerte sammen med besteforeldrene mine. ( Angående det å vokse opp med pensjonister versus å gå i barnehage, så har jeg mer enn nok å si om det. Vi tar det i et annet innlegg, tenker jeg.)

 

Jeg tenkte å dele noen av mine gjenoppdagede skatter med dere:

 

En fin, pusete, myk, mønstrete veske, som jeg heldigvis bare har tusjet på på innsiden. I overraskende god stand, tatt i betraktning at jeg har båret småstein, småkryp og alt mulig annet i den i barndommen.

Jeg ser kamè-smykker overalt om dagen, men dette er ikke nyinnkjøpt. Jeg fikk det i en q-tipsboks, sammen med en hel drøss perler og øreklips, fordi gamle damer etterhvert får liten plass i skuffene sine.

 

Ikke akkurat pels, men heller plysj. En myk Grommit, som varmer godt i vinterkulda.

Og mens vi snakker om pels: Jeg har et dilemma.

Jeg er pelsmotstander. Så er det sagt.

Men jeg har arvet pelsen til en Fiin Gammel Dame. Jeg fikk den overlevert innpakket i silkepapir, luktende av parfyme og møllkuler. Det har vært gå-ut-pelsen hennes. Den er håndsydd rundt kanten, og har slitte hjørner. Det er en liten pelskrave, og jeg syns den er fin. Men aller mest sjarmerende. Og aller mest føler jeg meg veldig beæret over å få den overrakt. Og nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til den. What to do?

 

 


Sjokoladeshopping

Jeg har vært her i dag, hos Sebastien Bruno på Frogner.

 

Noen butikkvinduer går det bare ikke an å gå forbi.

Noen ganger lønner det seg å gi etter.

Som i dag. Guddommelig, sier jeg dere!

Se, så vakkert! Og dette er bare en liten del av utstillingsvinduet.

 

Skulle gjerne ha tatt bilde av det som havnet oppi posen også, men det ble…borte!

Brettebokser

Jeg har fått dilla på å lage bokser i papir. Jeg lager dem på autopilot mens jeg glor på gamle episoder av Narnia om kvelden.

Ruter, lakk og platå

Det fantes ikke tvil i min sjel om at dette var de feteste skoene i hele vide verden, da jeg kjøpte dem. Det er lenge siden nå. Tror jeg må ty til hjelp utenfra: er disse fete, eller er de ikke det? Har jeg blitt for gammel til mine egne punk-goth-støvler med ruter, lakk og platå?

LLH om kvinner som har sex med kvinner

LLH sine hjemmesider er pusset opp. Ta gjerne en titt,  du finner utdrag fra Jenter som kommer i deres  Kvinner som har sex med kvinner – seksjon.

Hurra. Jeg syns det er kult. Og jeg er veldig smigret over at de spurte.

 

Jula er reddet – røde julesko

Jula er reddet, dette er årets julesko. Pumps i rød fløyel. Det blir ikke stort fetere. Jeg vurderer å stikke innom Din Sko for å plukke med meg et par i blå og et par i sort fløyel også. Kanskje. Jeg har allerede prøvekjørt disse på Oslo Rock City Jamboree (der skulle du ha vøri, forresten!), når jeg ble lei av å gå med disse og disse.

 

Jeg er ikke Frøken Anti Juhl…

…men det er ikke så langt i fra.

Eller, jeg elsker jula. Jeg blir varm om hjertet og euforisk i toppen. Jeg blir høy på kongerøkelse og synger julesanger høyt og med innlevelse, mens jeg henger opp skinnende blanke kuler og gråter en skvett fordi jeg blir så rørt fordi det er jul igjen. Jeg har intens julestemning lagret et sted i sjelen, og jeg har nok  til å fylle kanskje sju dager per år med denne galskapen.

Nå ønsker handelsstanden å fortelle meg at det snart er jul. De ønsker å kickstarte julestemningen min, slik at det tyter glitter og girlandere ut av ørene på meg og kronene triller ut av pengepungen, til det er tomt både i pengepungen og julestemningslageret i sjelen. Og vips, så har jeg brukt opp juleuka mi, og det allerede tidlig i november! Da er det tomt. Og det betyr at jeg må kjempe alt jeg kan mot lysten til å kveste hver eneste nissekledde, eyelinerfregnete fjott som kommer sprettende med et manisk smil og masseproduserte pepperkaker i plastboks, mens h*n ringer i en blankpusset bjelle og hypper på fyren i reinsdyrdrakt, og det i nesten to måneder. Ah, jul med din glede, novembermarsipangris og satans mas overalt. Kjære påske, påskestemningslageret mitt er fremdeles inntakt. Skynd deg og kom.

Pupper & Puls i helga?

Hvis du lurer på hva du skal i helgen, så skal du HIT.

Og mens du er der, går du og hilser på disse damene, og kjøper en vintage voksenfilm av dem:

 

Foto av Paal Audestad.

Jakten på den Perfekte Røde: Rouge Hollywood

 

Dette er Guerlain Kiss Kiss  Laque 720: Rouge Hollywood.

Den lukter deilig, som røde bær på en varm sommerdag. Bare så synd at den er mer lipgloss enn leppestift, i og med at jeg virkelig foretrekker leppestift.  Kiss Kiss er klissete, og det føles som om den ikke egentlig holder seg helt på plass. Hvilket betyr at jeg ikke kan stole på den, og man må kunne stole på leppefargen sin! Man bør også kunne bruke den uten å smake den i munnen hele tiden. Jeg liker sikkert ikke gloss-konsistens så godt. Og derfor blir ikke Rouge Hollywood noen vinner i min bok. Selv om jeg liker både fargen og lukten.

Jakten på Den Perfekte Røde: Alarm

Jeg har lenge jaktet på den perfekte røde leppestiften. Jeg har ikke funnet den ene rette, men jeg har funnet mange gode. En av mine aller første forsøk, var Alarm fra Make Up Store.

Jeg elsker den, og bruker den ofte. Den har en god og kremete konsistens, er lett å legge, og ser fin-fin ut. Den er bittelitt for orange for å være helt perfekt, og holdbarheten er ikke den aller beste. Allikevel er Alarm en av mine absolutte favoritter.

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.