Hvordan bli sittende fast i lesekroken
30 sept 2011 Legg igjen en kommentar
in Anmeldelse, Virkelighetsflukt
Jeg har lest Sauejakten av Haruki Murakami.
Det tok litt tid før jeg ble tilgjengelig for verden igjen, gitt. Det er igrunnen ren rutine hver gang jeg leser en Murakami-bok. Og dette er min absolutte favoritt så langt. Den er spennende, snodig, morsom, og til tider helt syre. Jeg elsker bøker som man bare kan forsvinne inn i.
Nå gleder jeg meg til å begynne på IQ84. Har noen lest den? Er det noe vits i å ha så høye forventninger som jeg har?
Hvil i fred, magic massager
03 sept 2011 1 kommentar
in Anmeldelse, Leketøy
Magic massager har vært mitt favorittleketøy lenge. Jeg simpelthen elsker den. Jeg har fått den lilla, oppladbare utgaven også, men jeg liker den ikke like godt, av en eller annen grunn. Så jeg har vært avhengig av min gode, gamle tryllestav lenge. Det er lenge siden den begynte å vise tegn til slitasje. Den har vært med på reise, falt ut av senger, ned fra bord, og i det hele tatt slått seg kraftig mange ganger. Det er ikke lurt å behandle noe man er glad i på den måten. Så etterhvert begynte behovet for gaffateip å melde seg. Ja, jeg gaffet vibratoren min, og den fortsatte å fungere (om enn med en og annen ulyd) og jeg fortsatte å behandle den uforsiktig. Her om dagen sa den stopp. Jeg gidder ikke utdype, men jeg kan nevne at det hele involverer et høyt poff, et slags brannsår og en kaputt sikring. Det gikk bra med meg og det elektriske systemet hjemme. Men ikke med yndlingsvibratoren min. Den ble rimelig grillet. Og jeg burde ha skjønt for lenge siden at den var moden for søppelhaugen.
Så hva skal en stakkars jente gjøre da? Jo, felle et par tårer og henvende seg til butikken hun jobber i. Det var det helt tomt for magic massager. Men det henger en fairy der. Den ser slik ut:
Den ligner faktisk veldig på en magic massager, og det er åpenbart at de har samme bruksområde. Det er visst opplest og vedtatt at fairy’en er den kraftigste, men det kan umulig være snakk om store forskjellen. Jeg liker den godt. Like godt som min gamle, som nå er i søpla? Nja, jeg vet ikke. Fairy har kanskje noe kraftigere vibrasjoner, men de føles ikke like dype, mer “ullne”, på en måte. Dessuten er hodet større, og i litt hard plast. Det gjør at jeg føler at jeg ikke kommer like godt til, om du skjønner hvor jeg vil hen. Det er kanskje det største minuset med denne. Det største plusset, er at den isteden for de to hakkene som magic massager har, har et hjul og trinnløs vibrasjon. Som gjør at du kan skru opp og ned, og slippe å velge mellom to forskjellige styrker. Det liker jeg veldig godt! Den blir jo mye morsommere å leke med da.
Så liker jeg den?
Ja, veldig godt.
Er den bedre enn gode, gamle magic massager?
Nei. Men det er bare så vidt!
Maren Kristiane får en tickler
13 mai 2011 Legg igjen en kommentar
in Anmeldelse, Leketøy
Ticklers er de søteste vibratorene jeg har sett noengang. De ligner på fønky modene kunst. Og jeg får lyst til å ha dem på hylla.
Det finnes to typer ticklers: De “vanlige” ticklerne, i liten, hendig størrelse, som kom først. I tillegg harPowerticklers kommet til, de er større, kraftigere og har flere funksjoner. Jeg testet den lille gule tickleren, og sånn ser den ut:
Denne søtsaken skrur man på ved å trykke under, og man skrur den av på samme måte. Både batteri og “fot” til å sette den på hylla følger med. Hurra! De er i silikon (trygge og fine med andre ord) og har en silkemyk og god overflate.
Den gjør nettopp det den sier den skal gjøre, den kiler. Powerticklerne er endel kraftigere enn småsøsknene sine, som nok passer best for dem som ikke liker så brutale vibrasjoner.
Siri – en ny bestevenninne
11 feb 2011 2 kommentarer
in Anmeldelse, Bildeblogging, Leketøy
Jeg skrev om hva jeg siklet på til jul HER. Og som en klok kar (Sebastian i Den Lille Havfruen, for eksempel) en gang sa: Vil man ha noe gjort, må man gjøre det selv. Så jeg kjøpte denne til meg selv til jul. På Martinshop, såklart. Den heter Siri, er fra Lelo (som jo er et godt tegn), har overflate i plast og silikon, et lysende tastatur og den er oppladbar. Den er en råtass av en klitorisvibrator, utrolig kraftig for størrelsen. Og mens vi snakker om størrelsen, så er den helt riktig. Jeg har anbefalt denne til mange par som ønsker en vibrator de kan bruke under samleie, som er liten nok til å være hendig, og stor nok til at man får et skikkelig tak på den. Til slikt bruk er denne perfekt. Fasongen er superduper også. Den treffer helt riktig. Men det beste? Den har tastelås. Slik at man faktisk kan ha den i veska og ta den med rundt, uten å gå rundt og dure. For det er ingen som tror på at det er telefonen din uansett. Been there, done that, på et overfylt tog, med denne, sånn forresten.
Slik ser herligheten ut:
Er den ikke fin?
Og så stor er den.
Selvsagt kommer den med masse forskjellige programmer og pulseringer. Spør du meg er pulseringer oppskrytt. Motsi meg gjerne hvis du er uenig, men jeg foretrekker gode, gammeldagse vibrasjoner. Og det har den, kraftige sådanne også, hvis du vil.
Ny favoritt, rett og slett.
Sqweel er populær om dagen!
08 des 2010 1 kommentar
in Anmeldelse, Leketøy
Etter en heidundranes omtale i Trekant, har Sqweel blitt Norges mest populære sexleketøy. Det er ihvertfall mitt inntrykk. Jeg får stadig henvendelser, både når jeg er på jobb i butikken og ellers, om denne dingsen. Så jeg sier det i plenum: Jeg skrev en omtale av den for en stund siden, den finner du her. Når folk spør, sier jeg at ja, jeg anbefaler den. Den er ikke en quick-fix-orgasmemaskin slik som for eksempel denne, den er heller en deilig kose-maskin, eller forspill-maskin om du vil, for de gangene du har litt tid på deg.
En av de tingene som er mest interessant med denne, er at den gir en helt annen følelse enn en vibrator. Klart, det finnes millioner av vibratorer, og de har alle forskjellige kvaliteter. Men denne gir som sagt en helt annen opplevelse. Om det føles bedre enn en vibrator eller ikke, vil det nok være bred uenighet om. Men jeg setter pris på nytenking, og alternativer til durende greier. Selv om jeg er glad i greier som durer, altså.
Sqweel pleide å være en kuriositet jeg viste frem under foredrag og i butikken, som folk gjerne fniste vilt av, og ga seg over ved tanken på at noen kunne finne på å lage noe så corny. Nå vet alle hva det er når jeg drar fram den rare, svarte boksen.
Og sånn helt på tampen: Hvis du har tenkt å kjøpe denne til jul til dama di, eller til deg selv, så bør du få ut fingeren. For jeg tror nemlig ikke du er alene om det.
Enter the peepshow
04 sept 2010 Legg igjen en kommentar
in Anmeldelse, Porno
Noen filmer vil jeg ha i butikken bare fordi de ser kule ut utenpå. Ja, se, da:
Nå skal man ikke skue hunden på hårene, eller dømme pornoen på coveret. Men vet du hva? Jeg syns denne filmen er ganske strålende. Selv om den har litt flere sugejobber enn jeg syns er nødvendig. Det kan jeg leve med. Jeg har skjønt at porno lages først og fremst for menn, og at de elsker sånt. (Ikke at jeg har noe i mot suging. Det er bare begrenset hvor mange blowjobscener jeg trenger i en og samme film.) Uansett, Enter the Peepshow har opptil flere damer jeg syns er slående flotte (blant annet Sasha Grey, som er en av de tøffeste pornodamene jeg vet om!). Alternativdamer, altså. Goth/rockabilly/punk-damer med piercinger og attitude. Stas. Og kule kostymer, kule kulisser, kult konsept, rett og slett. Filmen er nemlig akkurat sånn som coveret indikerer. Litt som en burlesk syretrip med bra damer, bondage, sverdslukere (Ja, sverdslukeren er med i deepthroath-scenen, selvfølgelig) og kåte klovner. I like.
Som vanlig har jeg fått pornoen min fra Martinshop.
Life – Love – Lust
28 aug 2010 Legg igjen en kommentar
in Anmeldelse, Porno
Erika Lust har flere kule prosjekter bak seg. Min absolutte Erika-favoritt er Five Hot Stories for Her som jeg ofte anbefaler både til par, kvinner og menn som ønsker seg en stilig, pen porno-opplevelse med historie og delikate omgivelser, når jeg er på jobb i butikken. Derfor måtte jeg selvsagt se Life Love Lust også. Det har vært mye prat om den. Alt pratet fikk meg til å sitte igjen med en oppfatning av at dette var innmari softe greier. Det var bare handling og ikke noe pulings. Derfor forventet jeg meg noe veldig mykt og følete da jeg benket meg med en kopp te foran skjermen. Jeg forventet ikke å se kjønnsorganer i bevegelse engang. Men det fikk jeg. La det bare være helt klart, Life Love Lust er porno. Det er pulings, det er sex, det er alt det der. Men joda, det er soft. Det er nemlig også masse handling, eller rettere sagt helt tydelige settinger til hver enkelt av de tre små filmene. Det er også følelser, begjær og ja, tilogmed kjærlighet! Og jeg likte den. (Og jeg lurer på hvor hun massasje-Lola jobber hen.) Ekstramaterialet er også interessant. Kortfilmen Handcuffs er supersexy. Mens Love me like you hate me desverre var en pinlig affære, spør du meg.
Så joda, jeg anbefaler denne også, som den myke (men like fullt pornografiske) varianten av Five hot stories for her. Som vanlig får jeg pornoen min fra Martinshop. (Det er ikke så rart. Jeg jobber der.)
Virkelighetsflukt: En forventet opptur
17 jul 2010 2 kommentarer
in Anmeldelse, Virkelighetsflukt
Det var jo ingen overraskelse at jeg likte Alan Wake. Jeg ble fortalt at det var en blanding av Twin Peaks og en Stephen King-historie, og at jeg helt sikkert kom til å elske hele greia, jeg som liker mysterier. De søte guttene i spillbutikken var fra seg av begeistring, og solgte meg en superduperutgave av spillet. Dermed fikk jeg både spill, soundtrack og en bok jeg kunne kose meg med på bussen. Ja, for Alan Wake er en hel pakke av underholdning. Det er spill, bok og snasne miniepisoder. (Det er mere spill på vei også.) Jeg er en sånn som syns det er spennende å virkelig sette meg inn i handling og karakterer, å tenke “aaaha, åååja”, når hittil ukjente detaljer avsløres, så det passet helt ypperlig.
Nå har jeg spilt igjennom hele greia, og jeg elsker det litt, rett og slett. Jeg syns ikke det var særlig skummelt, selv om jeg klarte å bli både svett, oppjaget og stressa mange ganger. Det er mye løping i skogen, og omgivelsene ser fantastiske ut. En visuell fryd, rett og slett. Etter at jeg fikk taket på å lyse på slemmingene med lommelykt før jeg fyrte av et skudd eller to (puh), begynte ting å gå riktig så bra. Det er stress, og hvis du er som meg, er refleksen din å trykke vilt, sparke med beina, trykke enda hardere og fortere på enda flere knapper og remje ukvemsord til skjermen din. Det funker i Tekken, men ikke her. Her må du forholde deg rolig, lyse på kjipingene til mørket hans er borte, og så kan du skyte. Pust rolig. Da jeg skjønte at noen ganger er det bedre å løpe for livet enn å bli stående å slåss, gikk det enda bedre. Jeg fikk også gjenopplevd et gammelt barndomsmareritt, å bli jaget av en løpsk og sint skurtresker i mørket. Det var akkurat så skummelt som jeg hadde trodd.
Alan Wake og Twin Peaks er en helt egen historie. Til å begynne med så jeg etter likheter hele tiden. Tømmer. Skumle vifter i taket. En diner, med tilhørende servitriser (og enda mye mer). Da jeg så miniserien som hører til, Bright Falls, tenkte jeg at dette måtte jo være en ren TP-hyllest. Se selv, så skjønner du hva jeg mener.
Da jeg skrev om Left 4 Dead 2 i forrige fluktforsøkinnlegg, nevnte jeg en herlig hillbilly-sekvens, der man fikk meie ned folk på en scene, under en konsert, med pyro og det hele. Gjett om lykken var stor da det viste seg at Alan Wake har en tilsvarende sekvens. Oh yes!
Konklusjonen blir at jeg anbefaler Alan Wake på det varmeste. Jeg hadde det rasende festlig gjennom hele spillet, og valgte x-boxen min fremfor søvn flere ganger mens jeg holdt på. Jeg har pådratt meg en irriterende vane, dog. I andre spill (og i det virkelige liv, haha) har jeg fått det med å stille meg under gatelykter, og føle meg helt trygg der. Desverre fortsetter slemmingene å ete på deg, også under gatelyset, i alle andre spill. Og i virkeligheten også.
Virkelighetsflukt: Zombier. Du må jo elske dem.
29 jun 2010 Legg igjen en kommentar
in Anmeldelse, Virkelighetsflukt
En god serie kan ikke sees for ofte. Det er derfor jeg ser Twin Peaks, en av mine absolutte favorittserier, enda en gang. Det er en grunn til med i bildet også, det kommer jeg tilbake til i neste virkelighetsfluktsinnlegg. Uansett, jeg elsker Twin Peaks. Og hver gang jeg ser den, oppdager jeg det samme, nemlig at det finnes et TP-sitat for enhver anledning. Kanskje det får bli mitt neste, litt ambisiøse bloggpostprosjekt?
Et godt spill kan ikke spilles for ofte heller. Så jeg fant det for godt å gyve løs på Resident Evil 5 enda en gang, jeg. Dæven, så artig! Og jeg, som egentlig ikke liker å streve med noe som helst, syns bare det er enda morsommere å spille når jeg vet hva jeg skal gjøre, og begynner å virkelig få tak på det. Siden jeg er klønete, irriterer jeg meg av og til over at jeg knoter med å styre på en hensiktsmessig måte, og jeg skal innrømme at jeg knoter mer enn vanlig når jeg spiller RE5. Hvorfor, vet jeg ikke. Som vanlig hjelper det å sette alle kontrollsettinger på inverted. Av en eller annen grunn virker hjernen min feil vei, slik at opp blir ned og omvendt.
Som alternativ zombie-forlystelse, har jeg testet Left for dead 2 ganske nøye. Det er ikke like morsomt, om jeg må få si det selv. Men LFD har endel lyspunkter jeg setter stor pris på. For eksempel den helt herlige hardcore hillbilly-sekvensen hvor du meier ned dauinger, med en gitar, på en scene, under en rockekonsert, med pyro og det hele. Ohoi. Stemningen steg rett og slett til uante høyder hjemme i stua. Jeg kunne også kjenne et lite, men ganske tydelig stikk av lykke hver gang jeg klarte å plukke opp en motorsag.
(Og når vi først snakker om zombier: Trenger jeg å nevne at undertegnede setter Braindead og Evil Dead-triologien skyhøyt? Mmmm.)
Virkelighetsflukt
05 jun 2010 2 kommentarer
in Anmeldelse, Virkelighetsflukt
Her er hva jeg har flyktet inn i, i det siste:
Jeg sørger over at det ikke dukker opp flere episoder av Terminator- the Sarah Connor chronicles. Jeg hadde jo akkurat begynt å virkelig engasjere meg! Dessuten er Sarah Connor søt, jente-terminatoren er ultrasøt, og Shirley Manson dukker stadig opp og ser fierce ut. Og hør, så stilig soundtrack! Signert frøken Manson, selvsagt. Jeg har skjønt at jeg ikke er alene om å ønske meg flere episoder av denne serien, men det ser ikke ut til at det blir noe av. Synd. Jeg har trøstet meg med å se de gamle episodene om igjen.
Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er glad i nynorsk. Det har ikke hindret meg i å lese So long, Marianne – ei kjærleikshistorie. Jeg tillot meg selv drømme meg skikkelig bort i skildringene av kunstnerlivet på den greske øya Hydra. Språket virket på meg som påfallende objektivt og lite romantisk, lurt igrunnen, da står man rimelig fritt til selv å bestemme seg for hva man synes om menneskene i boka og de valgene de tar. Ja, og så er det stor stas å få lese litt insideinformasjon om Leonard Cohen, må vite!
Jeg klarte å kjøre meg fast i et supersøtt spill. Mini Ninjas og jeg har slått ihjel endel timer i det siste, gjerne midt på natten og utover i de små timer. Nå gleder meg meg til denne! Folk som kan sakene sine skryter dette spillet opp i skyene, og sier at det er en blanding av Twin Peaks og en Stephen King-historie. Jeg er solgt, og kommer til å skrive et langt, opprørt blogginnlegg om jeg blir skuffet.
Jeg må skryte litt av frisøren min:
31 mar 2010 1 kommentar
in Anmeldelse, Glimt fra livet
Jeg er veldig glad i frisøren min. Jeg håper du er like glad i din også. Om du ikke synes at din frisør er den beste i verden, så bør du vel strengt tatt fortsette å lete. Nå kommer jeg rett fra et besøk hos min, og jeg kjenner at joda, hun (eller de, for salongen har jo flere flinke damer) er nok aller best.
Jeg har lagt min elsk på BalanZera, som er en økologisk frisørsalong. Hva er vitsen med en økologisk frisørsalong, spør du? Vel, jeg merker en helt tydelig og veldig behagelig forskjell. Etter noen timer i stolen, med fargebehandling, vasking, klipping, kuring, fotbading og fiksing, føler jeg meg veldig oppkvikket. Slik har det ikke alltid vært. Det å få farget etterveksten for eksempel, har pleid å være litt problematisk. Ja, selvfølgelig føler jeg meg fin med nyfarget hår uansett. Men nå er det slutt på å kjenne seg tung i hodet etter å ha sittet innhyllet i en sky av kjemikalier, og det er slutt på hår som blir slitt og trist av å bli farget om og om igjen. Jeg er ikke lenger rød i kinnene, kløende i hodebunnen og trøtt etter noen timer i salongen, og jeg er rimelig sikker på at dette først og fremst kommer av at hårfargen de bruker hos BalanZera er mye bedre for meg. Og da sikkert mye bedre for resten av verden, for miljøet og alt det der også. Jeg har spurt frisøren min om hva slags teknologi det er snakk om, som gir en fin og holdbar hårfarge uten at den kjennes så sterk og slem ut. Jeg fikk et godt svar, og jeg kunne sikkert ha prøvd meg på å gjenfortelle. Men det tør jeg ikke. Faktum er at det funker som en drøm, og både håret mitt og resten av meg blir mye blidere. BalanZera fører også John Masters Organics, som er et merke jeg er veldig glad i. Blant annet har de verdens mest velduftende bodylotion.
I dag har jeg fått klippet, kuret og farget håret. Jeg har også fått fotbad, deilig hodebunnsmassasje og økologisk te og frukt. Jeg har fått slappet av noe helt intenst i en behagelig, nesten meditativ atomsfære. Hele pakka kostet meg rundt 1500 kroner, og det er slett ikke verst. Særlig ikke når jeg ble fin i tillegg. Og det var verdens søteste frisør som gjorde det også. Blir det bedre? I think not. Og jeg har funnet frisørsalongen i mitt liv.
Just got LAID!
25 feb 2010 4 kommentarer
in Anmeldelse, Leketøy, Pulings
“Denne mååå du bare prøve! Det er kanskje den beste g-punktsstaven jeg har vært borti, ja, kanskje den beste i hele verden!”
Sjefen sjøl (Line, som styrer og steller over byens lekreste voksenbutikk, Martinshop) var solgt, overbevist og dypt engasjert. Jeg stoler på henne, men ikke så mye at jeg bare tar henne på ordet. Jeg har testet to produkter fra norske Laid, og avlegger rapport her.
(Forøvrig skulle det vise seg at godeste Line ikke akkurat var helt på jordet.)
Nå har den blitt LILLA!
19 feb 2010 7 kommentarer
in Anmeldelse, Bildeblogging, Leketøy, Pulings
En “gammel” storfavoritt, nå oppladbar (det vil si uten ledning), med silikonhode og, sist men ikke minst, i min yndlingsfarge, lilla! Fremdeles superkraftig og effektiv, og mye penere enn originalen. Ikke at jeg hiver ut den hvite og oransje med det første allikevel, men min nye lilla Magic Wand får fast plass i lekekassa uansett. Takk til Cecilie Kjensli, som skjønner akkurat hva jeg trenger.
Min porno-topp 10, akkurat nå.
17 feb 2010 3 kommentarer
in Anmeldelse, Porno
Dette ble mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Jeg skulle lage en topp 3 med mine beste pornoopplevelser fra 2009. Det skulle vise seg å være umulig. Først og fremst fordi det var flere enn tre filmer jeg likte godt i fjor, og også fordi jeg nylig har hatt minst to knakende gode pornoopplevelser som jeg føler for å dele, og de kom godt inne i 2010. Så dermed forandrer vi konseptet fra de tre beste i 2009, til de 10 beste for meg, akkurat nå.
Here goes:
1 – Dogworld I & II
Tøffe, røffe og harde filmer, i pen, stilig, lekker og kul innpakning. For meg er disse så tett opptil en fullverdig filmopplevelse du kan komme med en pornofilm, og hvis du ikke lar deg skremme av litt hardhendt håndtering, er disse absolutt å anbefale.
2 – Pure
Basert på en sann og historie, og også ganske hard og tøff. Og innmari bra!
3 – Five hot stories for her
Fem kortfilmer, laget for kvinner. Noe for enhver smak, altså. Pen å se på, sexy, stilig og underholdende. Og selv om den er laget for kvinner, betyr ikke det at den ikke er porno, eller at den ikke passer for menn også. Så er det sagt.
4 - The Doll Underground
Sexen her er ikke den beste jeg har sett på film, men hva gjør vel det, når konseptet er så herlig? Undergrunns-Lolitaer som trommer sammen til kamp mot samfunnet, hvor stas er ikke det?
5 – The Gift
Denne anbefaler jeg ofte til par om leter etter en fim de kan se sammen. En klassiker, og med god grunn.
6 – En Kvinnes Fantasier
Om du takler litt corny svorsk, og overdrevne porno-klisjeer, så er denne morsom. Caroline Andersen er kanskje min favoritt-blondine, hun er så herlig gjennomført porno, og det ser virkelig ut som om hun elsker det hun driver med. Jeg har skrevet om hennes helt egen pornofilm også, her!
7 – Strap-on Motel
Fordi skikkelige dykes er ultrakult, og fordi denne filmen er noe helt annet, noe helt for seg selv. Rett og slett.
8 – Accidental Hooker
Sjarmerende film med en morsom tvist på slutten.
9 – Stoya – Perfect Picture
Fordi Stoya er heit. Enkelt og greit.
10 – Way of the dragon
Klassisk glossy porno, ingen historie, men pene bilder. Bakgrunnsporno, rett og slett. Og det ser pent ut.
Jeg får all min porno fra Martinshop, men mange av disse er enkle å få tak i andre steder også. Det er mange storfilmer (og småfilmer) jeg har lyst til å se fremover, og jeg skal gi tilbakemeldinger når jeg har sett noe jeg liker.
Om testing av leketøy
10 feb 2010 3 kommentarer
in Anmeldelse, Bildeblogging, Leketøy, Pulings
Jeg leser en del kosmetikkblogger, og ser at folk får så ørene flagrer når de tester og skriver omtaler av produkter. Det er sikkert ikke noe bedre med sexleketøy tenker jeg, så derfor skal jeg være føre var og gjøre et par ting klinkende klart:
- Det meste jeg tester har jeg fått gratis, men jeg får ikke betalt for å teste det.
- Noen ganger skriver jeg om ting jeg har kjøpt selv også.
- Når jeg skriver om noe jeg har kjøpt selv, lenker jeg til de første og beste som dukker opp når jeg googler produktet.
- Når jeg har fått noe gratis, har jeg gått med på å teste det, skrive om det, og lenke til dem som ga meg det. Jeg har ikke gått med på å skryte av noe jeg ikke liker, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller.
Oralsex på boks?
10 feb 2010 Legg igjen en kommentar
in Anmeldelse, Leketøy, Pulings
Jeg har testet Sqweel. Les om det her!
There’s a new wax in town…
26 nov 2009 1 kommentar
in Anmeldelse, Bildeblogging, Glimt fra livet
… og det er ikke som voksing du har fått før! Omtale kommer når det nærmer seg tiden for at disse behandlingene blir tilgjengelig i norske salonger. I mellomtiden, dette er meg, Lydia Jordane (damen selv!) og Janet, som er ansvarlig for Lycon i Norge.
Powertools
10 nov 2009 9 kommentarer
in Anmeldelse, Leketøy, Pulings, Skriverier
Kvinne, om du ennå ikke vet det, så vet JEG hva du ønsker deg. Les om det her.
Bedside essentials;)
Hurra, mer jenteporno!
10 okt 2009 4 kommentarer
in Anmeldelse, Porno, Pulings
Jeg har skrevet et innlegg om min favorittblondine, nemlig Caroline Andersen, som i disse dager debuterer som regissør, manusforfatter og produsent av sin egen sukkersøte hardpornofilm. Hun har også hovedrollen, og synger på soundtracket. Puh. Jeg har selvsagt sett filmen, og stiller opp på slippfesten på Martinshop. Det er mer å lese om saken her.
