Maren Kristiane

Jeg har skjønt at det er vanlig å ha sex når strømmen går. I går var strømmen borte i tre timer. Vet dere hva jeg gjorde? Jeg spiste en stor boks med tiramisu, og sølte stearing over hele stuebordet. Av den klissete vokskladden jeg skrapte opp, lagde jeg en liten statue. Desverre (og nå mener ordrett det jeg sier, og ingenting annet) ble den stiv ganske fort, så jeg fikk den ikke til å bli helt som jeg ville. Jeg håper du har god nok fantasi til å se hva det skal forestille allikevel.

Det er et snodig fenomen. Hvordan legningen din forandres ettersom hvem du er sammen med. Uansett hva du definerer deg selv som, altså. Egentlig er jeg drittlei av båser. Men jeg snakker litt om dem allikevel.

Jeg er bifil, ganske nøyaktig 50/50. Jeg funker like fint i et forhold med en mann som med en kvinne. Og jeg føler meg som akkurat den samme dama uansett hva kjæresten min har mellom bena. Merkelig hvordan omverdenen min oppfatter det som om jeg skifter legning når jeg skifter partner, dog. Hetero i går, lesbisk i dag (sikkert bare en fase) og hetero i morgen igjen (var det ikke det jeg sa). Og så er det merkelig hvordan noen forventer at utseendet skal forandre seg i takt med at legningen liksom forandrer seg. I mitt tilfelle er det ingen sammenheng. Tror jeg. Eller? Og hvis du lurte: Fasiten er at jeg er bifil på alle bildene. Faktisk.

2001.

Blond, ukyssa, og ubekymra.

Det var på den tiden jeg regnet med at min interesse for gutter var normal, og at min interesse for kvinner var en slags form for dukkefascinasjon som ennå ikke hadde gått over. En grei forklaring kanskje, men det skulle jo vise seg å være bittelitt mer komplisert enn som så.

2002:

Fremdeles blond, men en viss goth-het er definitivt å spore allerede her. Det er hunden min Bassa jeg holder i hendene, forresten. Her er hun bare barnet, men allerede verdens fineste. Jeg hadde nok type, og var fornøyd med det. Noe annet ville vært vanskelig på den tiden, tipper jeg.

2003:

Goth-heten når nye høyder, og jeg har type som matcher meg. Vi titter på damer sammen, og snakker om pupper. Lurer på om jeg tilogmed innrømmer å ha små crush på venninners venninner. Jeg burde helt sikkert ha skjønt at jeg likte damer by now, men det er merkelig hvor blind man kan være. Jeg var fornøyd med å ha type, ergo var jeg heterofil. Ja, liksom.

2004:

Nå syns jeg at jeg begynner å ligne meg. Og jeg tror at jeg hadde begynt å kysse jenter nå. Sånn på ordentlig. Men jeg tror neppe jeg hadde uttalt ordene “Jeg er bifil” enda. På den annen side, er det egentlig så viktig? Jeg bare var, og var fornøyd med det.

2005:
Jeg kysser ei jente på russekortet mitt (skjønt, det var bestevenninna mi, og slett ikke sånn ment) og innrømmer ovenfor noen få utvalgte at jeg tror jeg er bifil. Først og fremst snakker jeg med dem som selv er skeive på et eller annet vis. Men jeg vet ikke helt om jeg tror på meg selv en gang, når jeg sier at jeg er noe annet enn hetero. For jeg kan rett og slett ikke se for meg å leve i et forhold med ei jente. Allikevel føler jeg åpenbart at jeg har noe på Gaysir å gjøre, for jeg oppretter profil her i løpet av vinteren. Men det sier jeg ikke til noen.

2006:

I løpet av dette året var det gjort. På dette bilder har jeg ganske nylig kommet ut av skapet, eller, jeg er vel ikke helt ute en gang. Jeg hadde i det minste fått meg dame, og var midt i prosessen med å sjokkere familie, venner og ekser med den spennende nyheten. Mange syntes det var vanskelig å svelge at jeg nå hadde kvinnelig kjæreste, samtidig som at mine tidligere forhold med menn slett ikke var løgner, men ekte forhold de også. Jeg vet ikke om pipa vitner om en sakte forvandling mot et mer lesbisk image?

2007:

Jeg var kjempelesbisk under skeive dager i 2007. Til sammenligning var årets skeive dager en småtrist og merkelig opplevelse, for jeg følte ikke at jeg hadde noe å feire. Jeg hadde jo ikke dame. Selvsagt var jeg helt på villspor da jeg følte nettopp det, men allikevel.

2008:

I 2008 skrev jeg bok om å ha sex med jenter. Det sier litt. Man kan bli heterofil av mindre. Jeg kunne ha slengt på et glossy pressebilde hvor jeg har blondeundertøy og nye extensions, men det kan dere finne her istedenfor. Sånn så jeg ihvertfall ut. Og hele dette året ble preget av Det Store Dame-Prosjektet, nemlig  Jenter som kommer.

2009:

Jeg har aldri hatt så draget på damene, hverken før eller siden. Det kan skyldes de nye chanel-brillene, men den ferske puleboka i hyllene er nok en mer sannsynlig forklaring. Gøy uansett, og sprøtt. Det ironiske er at jeg får meg type omtrent samtidig med bokutgivelsen, og jeg blir framstilt som en som er sammen med damer i media. Men det er greit. Det er jo helt riktig, begge deler.

2010:

Vel, det er nå. Jeg er samme dama som jeg alltid har vært. Og det er nok av ferske bilder av meg på bloggen, om du lurer på om jeg fremdeles ser helt lik ut. Igrunnen syns jeg at jeg gjør det.

Cecilie Kjensli er dama som kan sakene sine, og i helgen har hun feiret 10 år som sexpirator for det norske folk. (Sexpirator. Er det ikke en fantastisk tittel?)  Jeg var der, og kan skrive under på at det var tidenes fest. Jeg deler noen bilder med dere, og anbefaler også en titt på dagbladets artikkel, som tilogmed har video! Var du ikke der, kan du angre nå.

Cecilie hadde samlet representanter fra flere store leketøysprodusenter, og de fikk alle si noen ord på trappa utenfor. Gøy! Her er Cecilie sammen med representanten fra Tickler.

Dette er jentene som står bak min favorittdildo,  D1 fra Laid. Disse damene var innmari søte, hyggelige og morsomme. Og jeg har fått tatt en sniktitt på den vibrerende utgaven av D1, som er like rundt hjørnet. Og alle hjerter gleder seg.  Ja, og ser dere de kule t-skjortene de har på seg? De var snille nok til å gi meg en sånn en. Hva det står på den? “You’re so going to get Laid”. Kult, hva?

På stuebordet var det mye flott å se på og ta på. Produkter fra  Laid, Lelo, Fun Factory, Tickler og Magic Wand å fremme, slik at det var mulig å se godsakene i levende live. Det er tross alt noe ganske annet enn å se dem på et bilde.

Det beste med hele festen var alle de kule damene som var samlet. Her representert ved flotte Anniken Valstad, til venstre. Brilleslangen til høyre, er selvsagt undertegnede.  Ellers kan jeg nevne at Lise fra Manillusion troppet opp, det samme gjorde sjarmerende Caroline Andersen. Selv ankom jeg sammen med min kollega (eller sjef, heter det kanskje) fra Martinshop, Line, og hennes herlige venninne Tina. Vi hadde drukket vin og brukt god tid på å klistre øyevipper, krølle hår, sminke og skravle før vi ankom åstedet. Hvor lenge det er siden jeg har gjort noe sånt, er jeg faktisk ikke sikker på. Men man pleide da å gjøre seg klar til fest sammen før i tiden, den gang man var purung? Gøy var det ihvertfall. Det er ikke tvil om at det er artigere å pynte seg når man gjør det sammen.

Etter jente-vorspielet hos Cecilie, bar det til Fugazi. Og det var her kjærligheten virkelig begynte å florere. Det var mye godt humør, dansing på bordene, og kyss og klem.

Jeg fikk snakket med mange spennende, inspirerende  mennesker i løpet av kvelden, og jeg har bilder av (nesten) alle av dem. Men jeg avstår fra å legge ut bilder av hele gjestelista, og sier heller rett og slett at de var vakre og hyggelige alle sammen. Det er ingen overdrivelse engang.

Takk, Cecilie, for tidenes fest, og for at du samlet alle disse herlige damene sammen til fest. Og takk for at du er flott sexpirator, fortsett med det!

Noen ganger ser jeg ting  ikke klarer å la være å kjøpe. Som regel er  det ubrukelig undertøy og bøker med pene utsider. Andre ganger er det andre ting. I dag var det intet mindre enn grønn gugge. Zombie-blod i pose, rett og slett. Hvor jeg kjøpte godsakene? Her, såklart. Om det var godt? Ja, faktisk. Men mest gøy. Og litt ekkelt også. Gah.

Dette er ingen måte å tilbringe en sval sommerkveld på.  På med de nye skoene, fyll opp termokoppen, og få baken ut av huset.

Jeg regner med at dere ser at jeg har polkadots på neglene?  Jeg er virkelig i siget, så nå tar jeg tærne også. Polkapower!

“Nothing tastes as good as skinny feels?”

Filthy lies.

(Jess, det er sommer. Og is smaker best rett fra boksen.)

Jeg fant et slideshow jeg lagde for noen år tilbake.  Jammen var jeg skummel! Jeg prøvde, ihvertfall.

Klikk på bildet, så får du se:

Det føles som om det var i går, at Ida og jeg sto der med vår egen bok, vår helt egen bok, i hendene for første gang.  Se her, så glade vi var!

I dag har det skjedd igjen, nesten. Jeg var innom forlaget helt alene, men jeg fikk litt den samme følelsen allikevel. Jenter som kommer finnes nå i en snasen pocketutgave. Mye lettere å bære rundt på, og billigere kommer den også til å være.  Hurra!

Teen er drikkeklar, snacksen servert og lyset dempet. Det er filmkveld i heimen. Det tar ikke mange minuttene før filmsjefen sjøl, min samboer, aner ugler i mosen.

- Kjære, syns du ikke lyden høres litt merkelig ut?

Jeg, ignorante kvinnemenneske, kan ikke egentlig si at jeg merker noe unormalt. Men mannen insisterer, og vi finner snart ut at han har helt rett. Snadden til den ene høytaleren er kuttet, ja, kuttet, tvers av. Han ser på meg.

- Har du kuttet av ledningen til høyttaleren?

Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Men han gir seg ikke.

- Jeg har ikke gjort det. Og det har ikke vært noen andre her inne.

- Kanskje jeg tråkket på den med en skarp stilletthæl, eller noe sånt?

- Eh, neppe. Den er kuttet rett av.

- Kanskje den har hatt et skarpt bordben på seg?

Vi undersøker alle bordbena i rommet, og nei. Det er ingenting som tyder på at et bordben har skylda.  Et øyeblikk lurer vi på om Mister Hamster kan være synderen. Men han tygger aldri på noe som ikke er mat. Og kuttet er helt rent, ingen tegn til gnaging, bare et rent kutt, tvers over.

Dette plaget oss i et par dager. Vi kom opp med nye, stadig mer fantastiske teorier, men ingenting holdt vann. En liten stund syntes vi begge at måten ledningen var kuttet på var en klar trussel. Nå, et par dager senere, har noen vært og tuklet med lyden vår igjen. For å si det på et språk jeg forstår: Høyttalersnadden hadde blitt puttet i feil hull i dataen. Over natten. Altså, byttet hull. Det er da mer enn bare litt merkelig? Min teori er at naboen har fått nok av min kjæres manga og min porno, og sniker seg inn i leiligheten vår når anledningen byr seg, altså når vi stikker i dusjen sammen. Vi deler nemlig bad med en liten gjeng (tilsynelatende) sympatiske mennesker. (Eller…? Sjekk mitt tidligere innlegg om fellesbadet vårt HER…)

Jeg kjenner paranoiaen komme snikende, jeg skal innrømme det. Beroligelser og troverdige teorier mottas med takk.