Attack of the zombies

Det er ikke grenser for hva som kan skje når man går på do alene! Guffen zombiehånd laget av den dyktige Thea Adelin.

Tutti frutti

Føler meg nødt til å dele en liten stemningsrapport med dere. Dette er backstage, på Torshovteateret, like før det braker løs. Ti poeng til den som kan se hva det dreier seg om.

Og om det skulle være noen tvil: Visst var det moro! Moroere enn det aller, aller meste, og det ga mersmak! Altså kan det godt hende at det følger en fortsettelse.

Og sånn ellers: Jeg har klart å rote meg inn på tumblr. Det var sabla lurt. Tumblr-bloggen min finner du HER, hvis du lurer på hva som inspirerer meg sånn akkurat nå.

Eventyr 78 grader nord

Jeg holder kjeft og lar bildene tale for seg.

(Eller, jeg kan jo kjapt nevne at jeg har vært på ferie på Svalbard, kjørt langt på snøscooter, blant annet til Barentsburg. Bildene av de forfalne, russiske greiene er selvsagt derfra. Jeg møtte ingen isbjørn, men mange kvinnfolk med ville historier, mannfolk med skjegg, og reinsdyr som lignet lubne, små ponnier og slett ikke var redd for noe. Jeg røyket ikke en eneste sigarett, selv om denslags kan kjøpes for nesten ingen kroner, men jeg spiste en masse frysetrørket turmat fra pose. Jeg har hatt det fantastisk.)

Mr. Gay Norway

På lørdag fikk jeg med meg Mr. Gay Norway-finalen, som gikk av stabelen på London Pub. Min venn og kollega Sebastian var nemlig  en av tre kjekkaser som skulle kjempe om tittelen. Se, så fine de er:

Robin til venstre, Stephen i midten, og Sebastian til høyre.

I løpet av showet fikk vi se dem både danse, stable epler, og snakke for seg.  Alle hadde med seg hver sin søte venninne, som fikk legge inn et godt ord for dem. Jeg stilte selvsagt opp for Sebastian.

Til slutt var det  Stephen som stakk av med seieren. Robin ble publikumsfavoritten, og Sebastian er runner up! Jeg ble også kjent med den søte Heidi Alexandra, som var der for å snakke pent om Stephen. Og det må jo ha fungert helt utmerket! Nevnte jeg at vi alle sammen fikk oss en tur på Oslo Nye for å se Skaff meg en tenor? Jeg er veldig glad i teater, så det var en flott start på kvelden.

Her er Sebastian og jeg, like før resultatene skulle offentliggjøres. Jeg var mer nervøs enn han, det er jeg sikker på.

Alle tre gutta gjorde en kjempeinnsats, og jeg tipper det kommer til å storme litt rundt dem alle tre i nærmeste fremtid. Stephen får ganske mye ekstra storm, og det kommer han til å takle helt utmerket.

Gratulerer gutter!

Noen helger glitrer mer enn andre

For en innholdsrik helg! Jeg er sliten og lykkelig.

På fredag var jeg på Midnight Burlesque på Parkteateret. Stemningen var helt nydelig, jentene (og guttene) var flinke og sjarmerende, og showet var utrolig bra. Så nå kan du angre, om du ikke var der. Jeg hadde med meg mamma, som på sett og vis ikke visste helt hva hun gikk til, men som allikevel lot seg fascinere av fargerike, glitrende kostymer og stilige dansenummere. Hun trodde forøvrig at hun skulle dø litt da tv 2 dukket opp og ville filme og prate med oss, så mamma fikk stå med ryggen til mens jeg snakket med skjønne Mariann Thomassen.

Kjære vene, så godt det gjorde med en god dose pupperisting, fjær, paljetter og deilig musikk nå som det begynner å bli mørkt og kaldt. Ingenting er som burlesk mot vinterdepresjonene, sier jeg bare!

I går var jeg på The Blackout part 1. Så mange vakre mennesker, som hadde gjort seg flid med antrekket! Lokalene var fantastisk pyntet, for å ligne en militærleir. Yours truly trakk i sykepleieuniform og lyste folk i halsen og ga dem små gaver dersom de viste seg å være friske. Altså var jeg “på jobb”, men fikk med meg festen allikevel. Jeg fikk skålt litt i sprudlevann og danset litt også. Fryktelig morsom fest, og jeg gleder meg masse til Part 2!

Det begynner å bli deilig julestemning på jobb også. Jeg spiller ikke julemusikk i butikken (gud forby), men slenger rundt meg med litt ekstra glitter, stas, fjas, lys og pepperkaker.

Og i dag, på søndag, har jeg trasket tur på Løkka sammen med to gode venner. Dette er den minste av, dem, han heter Storm:

Her er han på Manillusion, hvor jeg fant årets vinterkåpe (den er ganske spektakulær, bilde kommer) og han fant et gulv med varmekabler. Deretter gikk vi alle tre en lang og fin tur i byen og luftet latten. På veien møtte vi denne skapningen:

For en helg. Great success!

Converse

Lørdagsrapport fra jobben

Her sitter jeg, pent plassert bak disken på Martinshop, den lekreste sjappa jeg vet om. Jeg har kokt meg kaffe,

og funnet frem Ella :


Jeg har dilla på nipple tassels om dagen, så jeg er veldig fornøyd med at de finnes litt her og der i butikken:


Jeg har tent lys, og dandert litt på utstillingene:

Jeg har ryddet litt i filmhyllene, og tenkt (for hundrede gang) at jammen fantes det deilige damer i gamle dager også:

Jeg har tørket støv av skapet som inneholder julegavene til de heldigste jentene, skapet til Lelo, dersom det skulle være noen tvil:

Og lagt ut flere av eggene til Tenga, som gutta virkelig begynner å få øynene opp for (og jentene også, som kjøper dem til kjærester og kamerater) :


Hvis du ikke skjønner konseptet, er ikke det så rart. Men det er ganske genialt, bare se her:

Velkommen :)

Livet på pikeskolen

Mitt andre hjem, Sometimes Pole Studio, har fått nye, store, flotte lokaler! Ganske passende at det er en gammel pikeskole, eller hur? Jeg trives selvsagt kjempegodt der. Seee, hvor glad jeg er:

Anbefalt høstaktivitet 2: Noen ekstra soldager

Pakk kofferten og en god venn, og ta dem begge med på et fly til et sted hvor det er bittelitt varmere og lysere enn her.

Spis gode ting…

… og drikk gode ting.

Besøk spennende og/eller vakre steder…

…og skaff deg en eksotisk ferieflørt.

Jeg har altså vært i Barcelona, og nytt livet med en fabelaktig venn. Anbefales på det varmeste.

(Husk å ha matchende solbriller.)

Kjærleik på påle, hugleik på staur, pole lovin’, osv.

Jeg har blitt knipset på Sometimes Pole Studio (mitt andre hjem for tiden) av fantastiske Ida Brekke. Slik ble resultatet:

 

 

Hekta på pole

Jess, jeg har funnet meg en ny hobby. Eller, ny og ny, jeg har vel igrunnen holdt på noen uker. Seks, kanskje.

 

Det er svært få treningsformer som motiverer meg til å stikke og trene tre (eller kanskje tilogmed fire! Gisp!) ganger i uka, men nå har det altså skjedd. Sist det skjedde var det magedans, men det gikk etterhvert over. Synd, egentlig. For gøy var det! Men nå har det altså skjedd igjen. Og jeg er helt hekta. På poledance.

 

Naturligvis trener jeg hos Sometimes, som har tatt veldig godt i mot meg og godt vare på meg også. Det er alltid hyggelig å komme dit, man blir møtt med minst ett smil fra etterhvert kjente fjes. Det er lenge siden jeg har funnet så mange fine, flotte, hyggelige damer på ett sted.

 

Trenings-outfit. Very flashdance, eh?

 

Jeg er ikke særlig atletisk av meg, så det å kaste seg ut i det med en påle, er virkelig å pushe mine egne grenser. Jeg er ikke flink enda, men jeg har allerede fått til ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie, og revet en masse mentale sperrer som hadde grodd skikkelig, skikkelig godt fast inni hodet mitt. Og i tillegg til at det skjer en masse i hodet, skjer det masse i kroppen også. Jeg blir sterkere, fort! Jeg ser linjer og skygger på kroppen min som jeg vet ikke var der for en måned siden, og jeg skjønner at kroppen er glad og liker det.

 

Og så er det ikke til å komme fra at man føler seg ultrasexy når man spinner rundt en pole, og ser seg selv i speilet mens man gjennomfører en dampende heit koreografi. Og det tar man med seg ut av studioet, og inn i hverdagen. Hele tiden. Så det er sant som de sier, det gjør noe med selvtilliten. Og så gjør det noe med leggene.

This is why strippers have a tan. Hvis du lurte. Jeg hr blitt lovet at det går over, og håper igrunnen på det.

 

Siri – en ny bestevenninne

Jeg skrev om hva jeg siklet på til jul HER. Og som en klok kar (Sebastian i Den Lille Havfruen, for eksempel) en gang sa: Vil man ha noe gjort, må man gjøre det selv.  Så jeg kjøpte denne til meg selv til jul. På Martinshop, såklart. Den heter Siri, er fra Lelo (som jo er et godt tegn),  har overflate i plast og silikon,  et lysende tastatur og den er oppladbar. Den er en råtass av en klitorisvibrator, utrolig kraftig for størrelsen. Og mens vi snakker om størrelsen, så er den helt riktig. Jeg har anbefalt denne til mange par som ønsker en vibrator de kan bruke under samleie, som er liten nok til å være hendig, og stor nok til at man får et skikkelig tak på den. Til slikt bruk er denne perfekt. Fasongen er superduper også. Den treffer helt riktig. Men det beste? Den har tastelås. Slik at man faktisk kan ha den i veska og ta den med rundt, uten å gå rundt og dure. For det er ingen som tror på at det er telefonen din uansett. Been there, done that, på et overfylt tog, med denne, sånn forresten.

 

Slik ser herligheten ut:

Er den ikke fin?

 

Og så stor er den.

 

Selvsagt kommer den med masse forskjellige programmer og pulseringer. Spør du meg er pulseringer oppskrytt. Motsi meg gjerne hvis du er uenig, men jeg foretrekker gode, gammeldagse vibrasjoner. Og det har den, kraftige sådanne også, hvis du vil.

 

Ny favoritt, rett og slett.

How to handle a crisis

Jada, jeg har forsømt bloggen  min. Jeg har forømt det aller meste, igrunnen. Men jeg har en god unnskyldning. Du vet de periodene i livet hvor du går igjennom mindre eller større kriser, og ender opp på den andre siden med et helt annet liv enn det du hadde før? Vel, det er omtrent noe sånt jeg har drevet med i det siste, og jeg har kommet  meg meget lykkelig og stort sett helskinnet ut på den andre siden. Det har ikke vært tid til stort annet, men noe fornuftig har jeg da fått gjort:

 

Blitt en kvinne, på Beach Club Diner (som anbefales, forresten. Kjør Garlic mayo burger og sjokolademilkshake. Mmmmm…)

 

Spilt scrabble, med verdens beste bestevenn.

 

 

Hengt “where pies go when they die” og kaffen aldri tar slutt: The Nighthawk Diner.

 

Drukket Zombie på Aku AKu Tiki Bar sammen med Ida.

 

Sørget for å få i meg nok koffein, og bruke nok rød leppestift.

 

 

Og latt meg inspirere av Kongen ( som ikke er Harald, ikke Elvis, ikke meg, og ikke deg heller ) :

Photoshoot med sjefen


Sjefen min på Martinshop, den skjønne Line, og jeg, har vært på bildeknipsing med dyktige og trivelige Paal Audestad. Se her, a:

 

Sko og strømper fra Martinshop. Brede smil fordi livet er deilig, og Paal er så morsom bak kameraet sitt.

Ahoi. Kostymer fra Martinshop. Jeg elsker dette sailor- kostymet. Vi brukte det på Oslo Rock City Jamboree. Der skulle du ha vøri!

Kostymer fra Martinshop. Sjekk attituden. Jeg liker dette kostymet veldig godt. Jeg er  glad for at det er litt lengde på kjolen også. De fleste kostymer som selges i erotiske butikker er kort-korte. Og det er forsåvidt greit. Men det trenger ikke å være kort for å være sexy. Godt at noen har skjønt det.

Det er ikke alle som er så glad i sjefen sin som jeg er. Sko og strømper fra Martinshop. Korsettet mitt er fra Manillusion.

Verdens deiligste julekjole

Jeg er bare nødt til å poste et skrytebilde av årets julekjole. Den er selvsagt fra Manillusion, og du finner den her.Rawr, liksom. Den er laget i deilig stretch-bengalin, som gjør at den er tettsittende og fin, samtidig som den holder inn saker og ting på en helt riktig måte. Og så er det plass til julematen også. Jeg har allerede ekstremtestet dette under pulebordet til Martinshop.

 

 

Leketøy og samlemani: My Little Pony

Jeg er veldig glad i leketøy, det er noe alle vet. Derfor burde det ikke komme som en overraskelse på noen at jeg samler på My Little Pony.

 Det er helt sant. Jeg tråler loppemarkeder og nettauksjoner. Mine besteforeldre gjør det samme. Jeg adopterer andre folks ponnier, som de har hatt fra barndommen og ønsker et godt hjem til. Jeg adopterer gjerne dine også, hvis du har noen liggende på loftet. Jeg går alltid innom lekebutikker for å se om det har kommet noe nytt i hyllene. Som regel blir jeg skuffet. Jeg er ikke så begeistret for de nye greiene. Men iblant finner jeg noe jeg bare MÅ plukke med meg hjem.

 

Her ser dere en del av gjengen. Er de ikke fine? Fargerike, retro, glade dyr med et drømmende uttrykk i fjeset, som jeg blir glad av å se på. Og selvfølgelig steller og stuller jeg med dem. Alle sammen.

Vi har alle våre hobbyer. Bare sånn i tilfelle du trodde jeg bare var opptatt av voksenleketøy.

Karamell i krukke

Jeg er innmari svak for Pascal, jeg har nevnt det før. Ingenting er bedre når du er småsjuk, enn noen som kommer med denne posen:

…og inni finner du dette:

Har du sett noe så sexy? Myk, flytende karamell med havsalt, i en krukke? Rawr.

Foreløpig har jeg sittet i sofaen og dyppet fingeren nedi, men jeg innser at det ikke er spesielt hygienisk, og at det sikkert finnes en lurere måte å få i seg godsakene på. Forslag mottas med takk.

(Og det med å slikke det av noens nakne kropp har jeg allerede tenkt på, forresten. Jeg kom fram til at det ville være alvorlig sløsing med god karamell. Så er det sagt.)

Gjenbruk – og et pelsdilemma

Jeg var et av de barna som kledde meg ut hver dag. (Nei, jeg gikk ikke aldri i barnehage.) Dette har jeg fortsatt med i voksen alder også. Her om dagen gikk jeg gjennom mitt gamle utkledningstøy, og fant til min store glede ut at her var det et og annet som kan brukes den dag i dag. Gaver fra gamle damer jeg pleide å besøke for å få en historie eller to over en kopp kakao og en småkake, og skatter funnet på loppemarked og auksjoner, som jeg frekventerte sammen med besteforeldrene mine. ( Angående det å vokse opp med pensjonister versus å gå i barnehage, så har jeg mer enn nok å si om det. Vi tar det i et annet innlegg, tenker jeg.)

 

Jeg tenkte å dele noen av mine gjenoppdagede skatter med dere:

 

En fin, pusete, myk, mønstrete veske, som jeg heldigvis bare har tusjet på på innsiden. I overraskende god stand, tatt i betraktning at jeg har båret småstein, småkryp og alt mulig annet i den i barndommen.

Jeg ser kamè-smykker overalt om dagen, men dette er ikke nyinnkjøpt. Jeg fikk det i en q-tipsboks, sammen med en hel drøss perler og øreklips, fordi gamle damer etterhvert får liten plass i skuffene sine.

 

Ikke akkurat pels, men heller plysj. En myk Grommit, som varmer godt i vinterkulda.

Og mens vi snakker om pels: Jeg har et dilemma.

Jeg er pelsmotstander. Så er det sagt.

Men jeg har arvet pelsen til en Fiin Gammel Dame. Jeg fikk den overlevert innpakket i silkepapir, luktende av parfyme og møllkuler. Det har vært gå-ut-pelsen hennes. Den er håndsydd rundt kanten, og har slitte hjørner. Det er en liten pelskrave, og jeg syns den er fin. Men aller mest sjarmerende. Og aller mest føler jeg meg veldig beæret over å få den overrakt. Og nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til den. What to do?

 

 


Sjokoladeshopping

Jeg har vært her i dag, hos Sebastien Bruno på Frogner.

 

Noen butikkvinduer går det bare ikke an å gå forbi.

Noen ganger lønner det seg å gi etter.

Som i dag. Guddommelig, sier jeg dere!

Se, så vakkert! Og dette er bare en liten del av utstillingsvinduet.

 

Skulle gjerne ha tatt bilde av det som havnet oppi posen også, men det ble…borte!

Brettebokser

Jeg har fått dilla på å lage bokser i papir. Jeg lager dem på autopilot mens jeg glor på gamle episoder av Narnia om kvelden.

Forrige Eldre innlegg

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.