Bildeblogging « Maren Kristiane

Ruter, lakk og platå

10 nov 2010 4 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Dykk i arkivet, Skotøy

Det fantes ikke tvil i min sjel om at dette var de feteste skoene i hele vide verden, da jeg kjøpte dem. Det er lenge siden nå. Tror jeg må ty til hjelp utenfra: er disse fete, eller er de ikke det? Har jeg blitt for gammel til mine egne punk-goth-støvler med ruter, lakk og platå?

Busy høst-tilværelse

08 okt 2010 4 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet

Sånn ser det ut når jeg sitter og forbereder meg til å holde foredrag om jenter og puling:

(Det er ikke min mac. Og jeg har ingenting å bidra med i diskusjonen Mac vs PC, så ikke ta det opp en gang. På forhånd takk:))

Da plutselig, kommer denne lille fyren på besøk og snuser på soyalatten min:

Den kom alså helt nærme, helt inntil meg og sakene mine. Min kompanjong kunne fortelle meg at dette var helt normal prosedyre på Kaffebrenneriet, hun løftet ikke et øyebryn en gang. Jeg syntes det var veldig hyggelig, men det kan da umulig være helt normalt?

Uansett, jeg finner meg selv rimelig fullbooket fremover, med foredrag og prating både her og der. Jeg er også ekstra inspirert nå om høsten. Og dermed må jeg sitte på kafe og klippe og lime i gamle foredrag og tekster, samt få endel nytt ned på papiret. (Huff, så synd.) En deilig tilværelse i høstværet. Så dersom du også frekventerer vannhull (eller kaffehull, liksom) i Oslo by, er sjansen stor for at du kommer til å støte på meg, med ark, datamaskin og blyanter i tusen farger. Kom gjerne bort og si hei, også dersom jeg banner høyt og kyler datamaskin og kaffekopp ned i halsen på tilfeldige forbipasserende.

Deiligst.no

01 okt 2010 1 kommentar

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet

Jeg postet min erfaring med deiligst.no på både twitter og fjesboka for ikke lenge siden. Ja, min erfaring med deiligst.no er ikke større enn at den får plass i en twitter-melding.

Som oppmerksomhetssyk tenåring var jeg midt i målgruppen for deiligst.no. (Jeg er det sikkert fremdeles.) Jeg lastet opp bilder i kategoriene “Jente”, “Kjæledyr” og “Piercing”. Jeg kom aldri så langt som til kategorien “Jentekropp”, for de som lurer. Uansett, jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger, komplimenter og slibrige tilbud, akkurat slik jeg liker det. Det forandret ikke det faktum at bikkja mi fikk flere poeng enn meg. Mange flere, faktisk. Og selv om jeg syns at hunden min er verdens fineste, så kjentes det allikevel litt feil at flertallet av kåte fjortiser og gamle griser på nett foretrakk henne framfor meg.

Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at stemmesystemet bare var tull også. For meg virket det som om alle og enhver der inne var til salgs for en høy poengsum. Gir du meg en tier, får du en tier tilbake, og så videre. Men hey, Bassa hadde ikke smisket med noen der inne, og allikevel ble hun populær. Det kan ha noe å gjøre med at jeg er fullt påkledd og hun er naken. Kanskje. Hardt liv.

Uansett, etter at jeg postet denne statusoppdateringen, har flere spurt om de kan få se bildene det er snakk om. Selvsagt kan de det. Så nå kan dere glede dere over en 17 år gammel Kristiane, navlepiercingen hennes, og det hotteste av alt, hunden hennes. Jeg har klippet vekk deiligst-logoen, men jeg kan garantere at dette er bildene det er snakk om. Værsågod.

od.

Elefant til høyre

16 sept 2010 1 kommentar

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet

Bare rolig, jeg er ikke syk, og det gikk bra med den som var det.

Godt mulig at jeg er skrekkelig uvitende. Men når jeg setter meg ned på en benk på legevakten, og ser et skilt som forteller meg at utgangen er til høyre og elefanten er rett frem, så begynner jeg å lure.

“Hvor mange smertestillende har jeg tatt i dag?” spør min medtatte venn, og tar seg til hodet. “Jeg trodde et øyeblikk at det skiltet der sa elefant til høyre. Hahaha, huff og huff. Jeg er nok i dårligere form enn jeg trodde. “

Men nei, skiltet sa klart og tydelig “elefant til høyre”. Følgelig ble vi sittende å le som idioter hver gang noen tok til høyre. “Hahaha, han der skal til elefanten, hohoho.”

Og for de som måtte lure, elefant betyr barneavdeling. Såklart. (Jeg klarte nemlig ikke å motstå fristelsen til å følge elefant-skiltene.)

Akvariekjærlighet

15 sept 2010 Legg igjen en kommentar

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet

Jeg har et lite akvarium på skrivepulten min. Det er deilig å hvile øynene på små, svømmende skapninger for å lindre skrivesperren. Jeg har selv plukket ut de fiskene som appellerer mest til meg, og endte dermed opp med en broket forsamling av folk med gjeller som kanskje ikke er spesielt vakre, men som derimot er svært interessante og har mye personlighet. Det nyeste tilskuddet til mitt lille vannsamfunn er en ganske stor snegle. Jeg liker den godt. Jeg syns den er skrekkelig søt med sine små øyne og lange, langsomme følehorn. Og når den sklir langs veggen i akvariet og spiser ting, kan man se den lille munnen åpne og lukke seg. Jeg ler så tårene triller. Se her:

“Aaaaaaaa”

“Ooooooo”

Fin, ikke sant? Sugefisken min liker den også, faktisk så godt at den liker å sitte på sneglehuset.

A girl and her webcam

10 sept 2010 Legg igjen en kommentar

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet

Det skal ikke alltid så mye til for å underholde seg selv over en ganske lang periode. Nytt webcam, for eksempel. Gosh, så mye morsomt å utforske.

This slideshow requires JavaScript.

Overraskelsespenger

02 sept 2010 3 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet, Jåleri

Det aller beste med å ikke ha helt styr på sin egen (veldig kompliserte!) økonomi, er overraskelsespengene som tikker inn på kontoen sånn ca når du minst venter det. I dag fikk jeg overraskelsespenger. Hvordan feirer man at man har fått overraskelsespenger? Jo, man feirer ved å bruke dem opp slik at de blir borte igjen. På noe nyttig du trenger? Nei. På noe ubrukelig du bare har lyst på, og lite gjennomtenkte impulskjøp. For eksempel en leopardklokke, kirsebærøredobber, mørkegrønne tøyblomster, veskeparfyme og en hårbøyle med en liten flosshatt på. Og så kan du selvsagt være litt ordentlig, og kjøpe inn masse ullstillongser, varme sokker, fine leggings og tykke strømpebusker, nå som det er høst og altting. Avslutt med å spandere middag på noen du er glad i, og vips, nå vet du hva du skal gjøre med overraskelsespenger.

Hæ? Hva mener du “styggere enn UGGs”?

01 sept 2010 2 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Skotøy

Hva er dette for en idiotisk påstand, at nesna-lobber er styggere enn UGGs? Ærlig talt. Hvis lobber tar over for UGGs i motebildet, så blir jeg glad.

Selv har jeg den høye, sorte varianten av førstnevnte, og jeg elsker dem. De er supersøte til skjørt, sammen med en halvlang ullkåpe og de er deilige å gå med. De er helt ypperlige sammen med Burberry’en min (som du kan skimte kanten på på det nederste bildet.) Dessuten har jeg ikke vært kald på føttene en eneste gang siden jeg kjøpte dem, selv på de aller kaldeste dagene. Bedre blir det ikke.

Mine er sorte og blå. For tiden ønsker jeg meg veldig den helt sorte varianten. De er nemlig knallfine. Så kan du bare sitte der med UGG’s-ene dine.

Superjenter på supertur

31 aug 2010 4 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet, Pulings

Før:

Etter:

Før og etter hvada?

Jo, før og etter Jessica Drake sitt puleseminar på Latter, samt en heidundranes tur på Zinatra. Tjohei.

Line (sjefen min på Martinshop), Cecilie (damen bak c-punktet), Caroline (selveste Strippeline, blant annet), Lise (som driver Manillusion) Desiree og jeg hadde en aldeles herlig kveld. Damer, dere er fantastiske. Kjærleik til dere. Over og ut.

Trippel sko-orgasme

28 aug 2010 4 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Skotøy

Amagawd. Se på disse tre skjønnhetene som har ankommet butikken. Jeg klarer ikke bestemme meg for hvilke jeg liker best engang. Jeg elsker jo alt som har kirsebærmønster på seg. Og de rosa har herlig, pusete leopard på seg. Og de sorte og røde har fantastisk snitt og fasong. Men er det så viktig, da. Jeg elsker dem alle sammen.

Dyrene i Afrika

27 aug 2010 2 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Reise

Krabben var ihvertfall ikke min middag. Jeg er redd for skalldyr, og liker ikke å spise dem. Jeg liker nesten ikke å se på dem heller. (Jeg lurer på om det hele stammer fra en episode av tøydokke Anna, der Anna blir kidnappet av en stor, skummel, syngende krabbe. Noen som husker?) Men jeg innrømmer at denne krabaten er en tøffing, og at den gjerne må få leve og drive med sitt. Så lenge den ikke grafser på meg når jeg bader.

Geita virket rimelig uinteressert i det meste. Det er vel ikke til å unngå, når du har tilbragt hele (?) livet ditt i et turistfelle og har prøvd å spise alt det som solbrente turister har prøvd å mate deg med.

Slangen fikk jeg slengt rundt halsen i et uoppmerksomt øyeblikk. Jammen godt jeg ikke er redd for slanger. Jeg tør vedde på at denne stakkaren stadig får seg ufrivillige flyturer, i og med at slett ikke alle turistdamer reagerer like rolig på å få en reptil i kløfta. Tipper jeg, ihvertfall.

Kamelen er en fin fyr. Den krever en hel parkeringsplass-rute når den vil slappe av, og lukter koselig fjøs. Og så har den store, mørke, pene øyne. Og kameltå.

Kamelonen er det triveligste dyret jeg har møtt på lenge. Den har utoverøyne som ligner små bevegelige vulkaner, og legohender som rolig og forsiktig griper rundt fingre og klær. En høflig og rolig fyr, som nå ligger øverst på min kjæledyr-ønskeliste.

Gnageren bodde i en boks under et bord på et marked. Aller helst skulle jeg ha sluppet stakkaren fri. Men det gjorde jeg altså ikke. I stedet hilste jeg pent, og syns det var hyggelig å møtes. Det var sikkert fint lite interessant for ham.

Kattene har jeg ingen bilder av. Sikkert fordi det var så ufattelig mange av dem. Rottene har jeg ihvertfall ingen bilder av, rett og slett fordi det var skrekkelig få av dem. Av åpenbare årsaker. Jeg har skapt et nytt uttrykk for å være i en truende/ukomfortabel situasjon, nemlig å ha det som en rotte i Marokko.

Maroccan moments

15 aug 2010 1 kommentar

av MarenKristiane in Bildeblogging, Reise

Av ymse årsaker har jeg tilbragt en uke i Agadir, Marokko. Jeg elsket det. Jeg har trasket gatelangs i en helt ukjent by, som luktet krydder, esel, mat og sjø. Jeg har gått i en masse turistfeller, ridd på kamel, kjørt jet ski og betalt alt for mye (men allikevel latterlig lite) for taxiturer, timer med massasje og en dag på en sliten solseng. Jeg har snakket med glade, imøtekommende mennesker, som gjerne både forteller om seg selv og stedet de kommer fra, og hører på meg fortelle, på mer eller mindre sjarmerende fransk-engelsk. Jeg har spist spennende mat hver dag, uten å bli syk. Jeg har opplevd vinder som er så varme at det føles som om de skreller av deg hud og hår for hvert lille pust. Jeg har stått i varmt høljregn og tørket igjen så raskt at det ikke føltes som om det regner i det hele tatt. Jeg har brukt opp alle kontantene mine på ingenting, langt hjemmefra, for deretter å vandre langs motorveien i en mer eller mindre i en tilfeldig retning i håp om å komme til noe som så kjent ut. I stedet fikk jeg tilbud om skyss fra en hel masse bekymrede marokkanere, og joda, jeg kom meg hjem i god behold. Jeg har kjøpt meg en marokkansk, håndsydd jeleba, i brunt og gullfarget silkestoff, med tilsvarende brodert bukse. Jeg ser ut som en diger, skinnende, snirklete konfektbit når jeg har den på, og den er uendelig komfortabel og vakker. Skulle ønske jeg var tøff nok til å bruke den på vift i Oslo. Jeg tror faktisk jeg elsker de tradisjonelle antrekkene som halvparten av damene i Marokko går med. Jeg har tilbragt timesvis på enorme markeder der både luft og plass er mangelvare. Jeg har kjøpt masse vakkert, og like mye ubrukelig. Jeg har opplevd et sted der det ikke finnes avstand mellom deg, verden rundt deg og menneskene i nærheten, på samme måte som her hjemme i Norge.

Det har skjedd mye i det siste, og en spontantur til et eksotisk, vennlig, varmt sted var akkurat det jeg trengte. Nå er jeg inspirert og ladet opp for høsten.

For oss som ikke vet hva vi skal gjøre når pc’en ikke får strøm:

23 jul 2010 4 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet, Kreativitet, Pulings

Jeg har skjønt at det er vanlig å ha sex når strømmen går. I går var strømmen borte i tre timer. Vet dere hva jeg gjorde? Jeg spiste en stor boks med tiramisu, og sølte stearing over hele stuebordet. Av den klissete vokskladden jeg skrapte opp, lagde jeg en liten statue. Desverre (og nå mener ordrett det jeg sier, og ingenting annet) ble den stiv ganske fort, så jeg fikk den ikke til å bli helt som jeg ville. Jeg håper du har god nok fantasi til å se hva det skal forestille allikevel.

This is what a bisexual looks like

05 jul 2010 7 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Dykk i arkivet, Glimt fra livet, kjærlighet, Plapre

Det er et snodig fenomen. Hvordan legningen din forandres ettersom hvem du er sammen med. Uansett hva du definerer deg selv som, altså. Egentlig er jeg drittlei av båser. Men jeg snakker litt om dem allikevel.

Jeg er bifil, ganske nøyaktig 50/50. Jeg funker like fint i et forhold med en mann som med en kvinne. Og jeg føler meg som akkurat den samme dama uansett hva kjæresten min har mellom bena. Merkelig hvordan omverdenen min oppfatter det som om jeg skifter legning når jeg skifter partner, dog. Hetero i går, lesbisk i dag (sikkert bare en fase) og hetero i morgen igjen (var det ikke det jeg sa). Og så er det merkelig hvordan noen forventer at utseendet skal forandre seg i takt med at legningen liksom forandrer seg. I mitt tilfelle er det ingen sammenheng. Tror jeg. Eller? Og hvis du lurte: Fasiten er at jeg er bifil på alle bildene. Faktisk.

2001.

Blond, ukyssa, og ubekymra.

Det var på den tiden jeg regnet med at min interesse for gutter var normal, og at min interesse for kvinner var en slags form for dukkefascinasjon som ennå ikke hadde gått over. En grei forklaring kanskje, men det skulle jo vise seg å være bittelitt mer komplisert enn som så.

2002:

Fremdeles blond, men en viss goth-het er definitivt å spore allerede her. Det er hunden min Bassa jeg holder i hendene, forresten. Her er hun bare barnet, men allerede verdens fineste. Jeg hadde nok type, og var fornøyd med det. Noe annet ville vært vanskelig på den tiden, tipper jeg.

2003:

Goth-heten når nye høyder, og jeg har type som matcher meg. Vi titter på damer sammen, og snakker om pupper. Lurer på om jeg tilogmed innrømmer å ha små crush på venninners venninner. Jeg burde helt sikkert ha skjønt at jeg likte damer by now, men det er merkelig hvor blind man kan være. Jeg var fornøyd med å ha type, ergo var jeg heterofil. Ja, liksom.

2004:

Nå syns jeg at jeg begynner å ligne meg. Og jeg tror at jeg hadde begynt å kysse jenter nå. Sånn på ordentlig. Men jeg tror neppe jeg hadde uttalt ordene “Jeg er bifil” enda. På den annen side, er det egentlig så viktig? Jeg bare var, og var fornøyd med det.

2005:
Jeg kysser ei jente på russekortet mitt (skjønt, det var bestevenninna mi, og slett ikke sånn ment) og innrømmer ovenfor noen få utvalgte at jeg tror jeg er bifil. Først og fremst snakker jeg med dem som selv er skeive på et eller annet vis. Men jeg vet ikke helt om jeg tror på meg selv en gang, når jeg sier at jeg er noe annet enn hetero. For jeg kan rett og slett ikke se for meg å leve i et forhold med ei jente. Allikevel føler jeg åpenbart at jeg har noe på Gaysir å gjøre, for jeg oppretter profil her i løpet av vinteren. Men det sier jeg ikke til noen.

2006:

I løpet av dette året var det gjort. På dette bilder har jeg ganske nylig kommet ut av skapet, eller, jeg er vel ikke helt ute en gang. Jeg hadde i det minste fått meg dame, og var midt i prosessen med å sjokkere familie, venner og ekser med den spennende nyheten. Mange syntes det var vanskelig å svelge at jeg nå hadde kvinnelig kjæreste, samtidig som at mine tidligere forhold med menn slett ikke var løgner, men ekte forhold de også. Jeg vet ikke om pipa vitner om en sakte forvandling mot et mer lesbisk image?

2007:

Jeg var kjempelesbisk under skeive dager i 2007. Til sammenligning var årets skeive dager en småtrist og merkelig opplevelse, for jeg følte ikke at jeg hadde noe å feire. Jeg hadde jo ikke dame. Selvsagt var jeg helt på villspor da jeg følte nettopp det, men allikevel.

2008:

I 2008 skrev jeg bok om å ha sex med jenter. Det sier litt. Man kan bli heterofil av mindre. Jeg kunne ha slengt på et glossy pressebilde hvor jeg har blondeundertøy og nye extensions, men det kan dere finne her istedenfor. Sånn så jeg ihvertfall ut. Og hele dette året ble preget av Det Store Dame-Prosjektet, nemlig Jenter som kommer.

2009:

Jeg har aldri hatt så draget på damene, hverken før eller siden. Det kan skyldes de nye chanel-brillene, men den ferske puleboka i hyllene er nok en mer sannsynlig forklaring. Gøy uansett, og sprøtt. Det ironiske er at jeg får meg type omtrent samtidig med bokutgivelsen, og jeg blir framstilt som en som er sammen med damer i media. Men det er greit. Det er jo helt riktig, begge deler.

2010:

Vel, det er nå. Jeg er samme dama som jeg alltid har vært. Og det er nok av ferske bilder av meg på bloggen, om du lurer på om jeg fremdeles ser helt lik ut. Igrunnen syns jeg at jeg gjør det.

Tidenes fest hos Cecilie Kjensli

04 jul 2010 7 kommentarer

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet, Pulings

Cecilie Kjensli er dama som kan sakene sine, og i helgen har hun feiret 10 år som sexpirator for det norske folk. (Sexpirator. Er det ikke en fantastisk tittel?) Jeg var der, og kan skrive under på at det var tidenes fest. Jeg deler noen bilder med dere, og anbefaler også en titt på dagbladets artikkel, som tilogmed har video! Var du ikke der, kan du angre nå.

Cecilie hadde samlet representanter fra flere store leketøysprodusenter, og de fikk alle si noen ord på trappa utenfor. Gøy! Her er Cecilie sammen med representanten fra Tickler.

Dette er jentene som står bak min favorittdildo, D1 fra Laid. Disse damene var innmari søte, hyggelige og morsomme. Og jeg har fått tatt en sniktitt på den vibrerende utgaven av D1, som er like rundt hjørnet. Og alle hjerter gleder seg. Ja, og ser dere de kule t-skjortene de har på seg? De var snille nok til å gi meg en sånn en. Hva det står på den? “You’re so going to get Laid”. Kult, hva?

På stuebordet var det mye flott å se på og ta på. Produkter fra Laid, Lelo, Fun Factory, Tickler og Magic Wand å fremme, slik at det var mulig å se godsakene i levende live. Det er tross alt noe ganske annet enn å se dem på et bilde.

Det beste med hele festen var alle de kule damene som var samlet. Her representert ved flotte Anniken Valstad, til venstre. Brilleslangen til høyre, er selvsagt undertegnede. Ellers kan jeg nevne at Lise fra Manillusion troppet opp, det samme gjorde sjarmerende Caroline Andersen. Selv ankom jeg sammen med min kollega (eller sjef, heter det kanskje) fra Martinshop, Line, og hennes herlige venninne Tina. Vi hadde drukket vin og brukt god tid på å klistre øyevipper, krølle hår, sminke og skravle før vi ankom åstedet. Hvor lenge det er siden jeg har gjort noe sånt, er jeg faktisk ikke sikker på. Men man pleide da å gjøre seg klar til fest sammen før i tiden, den gang man var purung? Gøy var det ihvertfall. Det er ikke tvil om at det er artigere å pynte seg når man gjør det sammen.

Etter jente-vorspielet hos Cecilie, bar det til Fugazi. Og det var her kjærligheten virkelig begynte å florere. Det var mye godt humør, dansing på bordene, og kyss og klem.

Jeg fikk snakket med mange spennende, inspirerende mennesker i løpet av kvelden, og jeg har bilder av (nesten) alle av dem. Men jeg avstår fra å legge ut bilder av hele gjestelista, og sier heller rett og slett at de var vakre og hyggelige alle sammen. Det er ingen overdrivelse engang.

Takk, Cecilie, for tidenes fest, og for at du samlet alle disse herlige damene sammen til fest. Og takk for at du er flott sexpirator, fortsett med det!

Apropos zombier

30 jun 2010 Legg igjen en kommentar

av MarenKristiane in Bildeblogging, Glimt fra livet

Noen ganger ser jeg ting ikke klarer å la være å kjøpe. Som regel er det ubrukelig undertøy og bøker med pene utsider. Andre ganger er det andre ting. I dag var det intet mindre enn grønn gugge. Zombie-blod i pose, rett og slett. Hvor jeg kjøpte godsakene? Her, såklart. Om det var godt? Ja, faktisk. Men mest gøy. Og litt ekkelt også. Gah.