Ting som skjer

Som noen kanskje har fått med seg, har min deilige arbeidsplass Martinshop Oslo, byens fineste pulesjappe, rett og slett blitt lagt ned. Trist, men som alle vet, når en dør lukkes, åpnes en ny. Med Martinshop forsvant også min siste kobling til sexrelaterte jobbgreier, ettersom jeg ikke har tatt hverken skriveoppdrag eller prateoppdrag på lenge. Jeg har ikke engang blogget så mye, og ihvertfall ikke om sex. Er det fordi jeg er lei av fitteprat? Ja, det er det. Rett og slett. Selv om seksualopplysning, porno, orgasmer og all that jazz er en hjertesak for meg, så har jeg muligens fått meg en skikkelig overdose. Så derfor roer jeg ned på fittepratet, ihvertfall for en stund Kanskje med et lite unntak. Det kan være jeg får veldig lyst til å vise frem tingene jeg kjøpte med meg i vill panikk da alle varene i butikken skulle pakkes ut og vekk. For jeg fikk nemlig med meg masse fint, i form av både film og leketøy.

Hvil i fred, flotte Martinshop.

O jul med din glede

Jeg har tilbragt de siste dagene i en ball på badegulvet med hodet i do. Jeg har blåmerker på brystet etter doskåla, og kroppen er shaky og kortidsminnet forkludret grunnet mangel på næring. Akk, jeg syns så synd på meg selv. I går, på lille julaften, lå jeg hutrende i senga, helt alene i leiligheten, og så grevinnen og hovmesteren på youtube. Mitt mobile bredbånd er ikke det hissigste, så hovmesteren frøs og hakket, litt som meg egentlig, og jeg var helt alene, sulten, og savnet omtrent alle jeg kjenner.  Hadde jeg vært i litt bedre form, hadde jeg jazzet opp litt med epilepsifremkallende  belysning, Ella på høyttalerne og min glamorøse, røde morgenkåpe i silke. Men jeg lå jo der var ensom, syk og syntes intenst, intenst synd på meg selv. Dermed møter jeg julaften med uvasket hår, og ringer under øynene. Men jeg har spist frokost, og jeg har pakket ned julegaver. Dessuten har jeg julekjolen med i veska, for jeg forventer en radikal bedring i formen når jeg endelig kommer hjem til dem jeg er aller gladest i.

Så da ønsker jeg dere alle en riktig god jul, og krysser fingrene for at julematen holder seg der den skal; først i magen, og siden på hoftene. Tjohei!

 

http://ahref=

(Jeg vet at dette ikke er en julesang, men det er jo ikke så langt i fra? Fryktelig vakker er den uansett. Og så kan jeg jo skryte av at jeg kjenner mannen bak trommene.)

Fotografert på jobb

Jeg hadde noen bekjente med kamera innom butikken. Slik ser jeg altså ut på jobb. Jeg har på meg min deilige leopardbolero fra Manillusion, og jeg trenger å farge håret ser jeg.  Ellers er dette et av de første bildene hvor man kan se min fabelaktige anker-piercing skikkelig. Hurra for den! Og hjertelig takk for bildet.

Noen helger glitrer mer enn andre

For en innholdsrik helg! Jeg er sliten og lykkelig.

På fredag var jeg på Midnight Burlesque på Parkteateret. Stemningen var helt nydelig, jentene (og guttene) var flinke og sjarmerende, og showet var utrolig bra. Så nå kan du angre, om du ikke var der. Jeg hadde med meg mamma, som på sett og vis ikke visste helt hva hun gikk til, men som allikevel lot seg fascinere av fargerike, glitrende kostymer og stilige dansenummere. Hun trodde forøvrig at hun skulle dø litt da tv 2 dukket opp og ville filme og prate med oss, så mamma fikk stå med ryggen til mens jeg snakket med skjønne Mariann Thomassen.

Kjære vene, så godt det gjorde med en god dose pupperisting, fjær, paljetter og deilig musikk nå som det begynner å bli mørkt og kaldt. Ingenting er som burlesk mot vinterdepresjonene, sier jeg bare!

I går var jeg på The Blackout part 1. Så mange vakre mennesker, som hadde gjort seg flid med antrekket! Lokalene var fantastisk pyntet, for å ligne en militærleir. Yours truly trakk i sykepleieuniform og lyste folk i halsen og ga dem små gaver dersom de viste seg å være friske. Altså var jeg “på jobb”, men fikk med meg festen allikevel. Jeg fikk skålt litt i sprudlevann og danset litt også. Fryktelig morsom fest, og jeg gleder meg masse til Part 2!

Det begynner å bli deilig julestemning på jobb også. Jeg spiller ikke julemusikk i butikken (gud forby), men slenger rundt meg med litt ekstra glitter, stas, fjas, lys og pepperkaker.

Og i dag, på søndag, har jeg trasket tur på Løkka sammen med to gode venner. Dette er den minste av, dem, han heter Storm:

Her er han på Manillusion, hvor jeg fant årets vinterkåpe (den er ganske spektakulær, bilde kommer) og han fant et gulv med varmekabler. Deretter gikk vi alle tre en lang og fin tur i byen og luftet latten. På veien møtte vi denne skapningen:

For en helg. Great success!

Lørdagsrapport fra jobben

Her sitter jeg, pent plassert bak disken på Martinshop, den lekreste sjappa jeg vet om. Jeg har kokt meg kaffe,

og funnet frem Ella :


Jeg har dilla på nipple tassels om dagen, så jeg er veldig fornøyd med at de finnes litt her og der i butikken:


Jeg har tent lys, og dandert litt på utstillingene:

Jeg har ryddet litt i filmhyllene, og tenkt (for hundrede gang) at jammen fantes det deilige damer i gamle dager også:

Jeg har tørket støv av skapet som inneholder julegavene til de heldigste jentene, skapet til Lelo, dersom det skulle være noen tvil:

Og lagt ut flere av eggene til Tenga, som gutta virkelig begynner å få øynene opp for (og jentene også, som kjøper dem til kjærester og kamerater) :


Hvis du ikke skjønner konseptet, er ikke det så rart. Men det er ganske genialt, bare se her:

Velkommen :)

Livet på pikeskolen

Mitt andre hjem, Sometimes Pole Studio, har fått nye, store, flotte lokaler! Ganske passende at det er en gammel pikeskole, eller hur? Jeg trives selvsagt kjempegodt der. Seee, hvor glad jeg er:

Anbefalt høstaktivitet 1:

Samle gode venner, og et til dere triller.

Anbefalt soundtrack:

Hekta på pole

Jess, jeg har funnet meg en ny hobby. Eller, ny og ny, jeg har vel igrunnen holdt på noen uker. Seks, kanskje.

 

Det er svært få treningsformer som motiverer meg til å stikke og trene tre (eller kanskje tilogmed fire! Gisp!) ganger i uka, men nå har det altså skjedd. Sist det skjedde var det magedans, men det gikk etterhvert over. Synd, egentlig. For gøy var det! Men nå har det altså skjedd igjen. Og jeg er helt hekta. På poledance.

 

Naturligvis trener jeg hos Sometimes, som har tatt veldig godt i mot meg og godt vare på meg også. Det er alltid hyggelig å komme dit, man blir møtt med minst ett smil fra etterhvert kjente fjes. Det er lenge siden jeg har funnet så mange fine, flotte, hyggelige damer på ett sted.

 

Trenings-outfit. Very flashdance, eh?

 

Jeg er ikke særlig atletisk av meg, så det å kaste seg ut i det med en påle, er virkelig å pushe mine egne grenser. Jeg er ikke flink enda, men jeg har allerede fått til ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie, og revet en masse mentale sperrer som hadde grodd skikkelig, skikkelig godt fast inni hodet mitt. Og i tillegg til at det skjer en masse i hodet, skjer det masse i kroppen også. Jeg blir sterkere, fort! Jeg ser linjer og skygger på kroppen min som jeg vet ikke var der for en måned siden, og jeg skjønner at kroppen er glad og liker det.

 

Og så er det ikke til å komme fra at man føler seg ultrasexy når man spinner rundt en pole, og ser seg selv i speilet mens man gjennomfører en dampende heit koreografi. Og det tar man med seg ut av studioet, og inn i hverdagen. Hele tiden. Så det er sant som de sier, det gjør noe med selvtilliten. Og så gjør det noe med leggene.

This is why strippers have a tan. Hvis du lurte. Jeg hr blitt lovet at det går over, og håper igrunnen på det.

 

How to handle a crisis

Jada, jeg har forsømt bloggen  min. Jeg har forømt det aller meste, igrunnen. Men jeg har en god unnskyldning. Du vet de periodene i livet hvor du går igjennom mindre eller større kriser, og ender opp på den andre siden med et helt annet liv enn det du hadde før? Vel, det er omtrent noe sånt jeg har drevet med i det siste, og jeg har kommet  meg meget lykkelig og stort sett helskinnet ut på den andre siden. Det har ikke vært tid til stort annet, men noe fornuftig har jeg da fått gjort:

 

Blitt en kvinne, på Beach Club Diner (som anbefales, forresten. Kjør Garlic mayo burger og sjokolademilkshake. Mmmmm…)

 

Spilt scrabble, med verdens beste bestevenn.

 

 

Hengt “where pies go when they die” og kaffen aldri tar slutt: The Nighthawk Diner.

 

Drukket Zombie på Aku AKu Tiki Bar sammen med Ida.

 

Sørget for å få i meg nok koffein, og bruke nok rød leppestift.

 

 

Og latt meg inspirere av Kongen ( som ikke er Harald, ikke Elvis, ikke meg, og ikke deg heller ) :

Leketøy og samlemani: My Little Pony

Jeg er veldig glad i leketøy, det er noe alle vet. Derfor burde det ikke komme som en overraskelse på noen at jeg samler på My Little Pony.

 Det er helt sant. Jeg tråler loppemarkeder og nettauksjoner. Mine besteforeldre gjør det samme. Jeg adopterer andre folks ponnier, som de har hatt fra barndommen og ønsker et godt hjem til. Jeg adopterer gjerne dine også, hvis du har noen liggende på loftet. Jeg går alltid innom lekebutikker for å se om det har kommet noe nytt i hyllene. Som regel blir jeg skuffet. Jeg er ikke så begeistret for de nye greiene. Men iblant finner jeg noe jeg bare MÅ plukke med meg hjem.

 

Her ser dere en del av gjengen. Er de ikke fine? Fargerike, retro, glade dyr med et drømmende uttrykk i fjeset, som jeg blir glad av å se på. Og selvfølgelig steller og stuller jeg med dem. Alle sammen.

Vi har alle våre hobbyer. Bare sånn i tilfelle du trodde jeg bare var opptatt av voksenleketøy.

Gjenbruk – og et pelsdilemma

Jeg var et av de barna som kledde meg ut hver dag. (Nei, jeg gikk ikke aldri i barnehage.) Dette har jeg fortsatt med i voksen alder også. Her om dagen gikk jeg gjennom mitt gamle utkledningstøy, og fant til min store glede ut at her var det et og annet som kan brukes den dag i dag. Gaver fra gamle damer jeg pleide å besøke for å få en historie eller to over en kopp kakao og en småkake, og skatter funnet på loppemarked og auksjoner, som jeg frekventerte sammen med besteforeldrene mine. ( Angående det å vokse opp med pensjonister versus å gå i barnehage, så har jeg mer enn nok å si om det. Vi tar det i et annet innlegg, tenker jeg.)

 

Jeg tenkte å dele noen av mine gjenoppdagede skatter med dere:

 

En fin, pusete, myk, mønstrete veske, som jeg heldigvis bare har tusjet på på innsiden. I overraskende god stand, tatt i betraktning at jeg har båret småstein, småkryp og alt mulig annet i den i barndommen.

Jeg ser kamè-smykker overalt om dagen, men dette er ikke nyinnkjøpt. Jeg fikk det i en q-tipsboks, sammen med en hel drøss perler og øreklips, fordi gamle damer etterhvert får liten plass i skuffene sine.

 

Ikke akkurat pels, men heller plysj. En myk Grommit, som varmer godt i vinterkulda.

Og mens vi snakker om pels: Jeg har et dilemma.

Jeg er pelsmotstander. Så er det sagt.

Men jeg har arvet pelsen til en Fiin Gammel Dame. Jeg fikk den overlevert innpakket i silkepapir, luktende av parfyme og møllkuler. Det har vært gå-ut-pelsen hennes. Den er håndsydd rundt kanten, og har slitte hjørner. Det er en liten pelskrave, og jeg syns den er fin. Men aller mest sjarmerende. Og aller mest føler jeg meg veldig beæret over å få den overrakt. Og nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til den. What to do?

 

 


Sjokoladeshopping

Jeg har vært her i dag, hos Sebastien Bruno på Frogner.

 

Noen butikkvinduer går det bare ikke an å gå forbi.

Noen ganger lønner det seg å gi etter.

Som i dag. Guddommelig, sier jeg dere!

Se, så vakkert! Og dette er bare en liten del av utstillingsvinduet.

 

Skulle gjerne ha tatt bilde av det som havnet oppi posen også, men det ble…borte!

Jeg er ikke Frøken Anti Juhl…

…men det er ikke så langt i fra.

Eller, jeg elsker jula. Jeg blir varm om hjertet og euforisk i toppen. Jeg blir høy på kongerøkelse og synger julesanger høyt og med innlevelse, mens jeg henger opp skinnende blanke kuler og gråter en skvett fordi jeg blir så rørt fordi det er jul igjen. Jeg har intens julestemning lagret et sted i sjelen, og jeg har nok  til å fylle kanskje sju dager per år med denne galskapen.

Nå ønsker handelsstanden å fortelle meg at det snart er jul. De ønsker å kickstarte julestemningen min, slik at det tyter glitter og girlandere ut av ørene på meg og kronene triller ut av pengepungen, til det er tomt både i pengepungen og julestemningslageret i sjelen. Og vips, så har jeg brukt opp juleuka mi, og det allerede tidlig i november! Da er det tomt. Og det betyr at jeg må kjempe alt jeg kan mot lysten til å kveste hver eneste nissekledde, eyelinerfregnete fjott som kommer sprettende med et manisk smil og masseproduserte pepperkaker i plastboks, mens h*n ringer i en blankpusset bjelle og hypper på fyren i reinsdyrdrakt, og det i nesten to måneder. Ah, jul med din glede, novembermarsipangris og satans mas overalt. Kjære påske, påskestemningslageret mitt er fremdeles inntakt. Skynd deg og kom.

Pupper & Puls i helga?

Hvis du lurer på hva du skal i helgen, så skal du HIT.

Og mens du er der, går du og hilser på disse damene, og kjøper en vintage voksenfilm av dem:

 

Foto av Paal Audestad.

Busy høst-tilværelse

 

Sånn ser det ut når jeg sitter og forbereder meg til å holde foredrag om jenter og puling:

(Det er ikke min mac. Og jeg har ingenting å bidra med i diskusjonen Mac vs PC, så ikke ta det opp en gang. På forhånd takk:))

Da plutselig, kommer denne lille fyren på besøk og snuser på soyalatten min:

 

 

Den kom alså helt nærme, helt inntil meg og sakene mine. Min kompanjong kunne fortelle meg at dette var helt normal prosedyre på Kaffebrenneriet, hun løftet ikke et øyebryn en gang. Jeg syntes det var veldig hyggelig, men det kan da umulig være helt normalt?

 

Uansett, jeg finner meg selv rimelig fullbooket fremover, med foredrag og prating både her og der. Jeg er også ekstra inspirert nå om høsten. Og dermed må jeg sitte på kafe og klippe og lime i gamle foredrag og tekster, samt få endel nytt ned på papiret. (Huff, så synd.)  En deilig tilværelse i høstværet. Så dersom du også frekventerer vannhull (eller kaffehull, liksom) i Oslo by, er sjansen stor for at du kommer til å støte på meg, med ark, datamaskin og blyanter i tusen farger. Kom gjerne bort og si  hei, også dersom jeg banner høyt og kyler datamaskin og kaffekopp ned i halsen på tilfeldige forbipasserende.

Deiligst.no

Jeg postet min erfaring med deiligst.no på både twitter og fjesboka for ikke lenge siden. Ja, min erfaring med deiligst.no er ikke større enn at den får plass i en twitter-melding.

Som oppmerksomhetssyk tenåring var jeg midt i målgruppen for deiligst.no. (Jeg er det sikkert fremdeles.) Jeg lastet opp bilder i kategoriene “Jente”, “Kjæledyr” og “Piercing”. Jeg kom aldri så langt som til kategorien “Jentekropp”, for de som lurer. Uansett, jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger, komplimenter og slibrige tilbud, akkurat slik jeg liker det. Det forandret ikke det faktum at bikkja mi fikk flere poeng enn meg. Mange flere, faktisk. Og selv om jeg syns at hunden min er verdens fineste, så kjentes det allikevel litt feil at flertallet av kåte fjortiser og gamle griser på nett foretrakk henne framfor meg.

Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at stemmesystemet bare var tull også. For meg virket det som om alle og enhver der inne var til salgs for en høy poengsum. Gir du meg en tier, får du en tier tilbake, og så videre. Men hey, Bassa hadde ikke smisket med noen der inne, og allikevel ble hun populær. Det kan ha noe å gjøre med at jeg er fullt påkledd og hun er naken. Kanskje. Hardt liv.

Uansett, etter at jeg postet denne statusoppdateringen, har flere spurt om de kan få se bildene det er snakk om. Selvsagt kan de det. Så nå kan dere glede dere over en 17 år gammel Kristiane, navlepiercingen hennes, og det hotteste av alt, hunden hennes. Jeg har klippet vekk deiligst-logoen, men jeg kan garantere at dette er bildene det er snakk om. Værsågod.

od.

Adopteres bort: Klesskaps-skatter (ikke katter)

Jeg rydder i skapet og på kottet, og finner vakre ting jeg ikke bruker. Kanskje noen andre vil bruke dem? Det er ikke alt jeg er sikker på at jeg vil skille lag med, men jeg tror det. Se her:

Jeg har et par nydelige, røde sko fra Bianco, som ikke passer. De hadde bare størrelse 40 igjen i butikken, og jeg ville så gjerne ha dem at jeg ga blanke i at de var litt for store. Jeg har brukt dem en eneste gang, og konstantert at de slettes ikke passet meg, og kjippet når jeg gikk med dem. Ikke kult. Derfor: Hvis du kan gi et godt hjem til et vakkert par røde sko, i en litt stor størrelse 40, skal du få dem billigere enn i butikken. De er rødere enn på bildet, altså mindre rosa.

Jeg har også et fin-fint korsett som ikke passer lengre. Størrelsen er 30 inches/76 cm, og det er et underbust-korsett (altså går det ikke over puppene) i sort silkestoff. Det er helt enkelt, og jeg har pleid å bruke det over kjoler og hvite skjorter. Nå passer det ikke til meg lengre, men kanskje det passer til deg? Det er ikke et liksomkorsett, du kan snøre deg inn endel centimeter med dette, og få en fabelaktig timeglassfasong. Pris? Jeg er ikke sikker enda. Skal tenke på det:) Jeg hadde på meg korsettet på pressebildene til Jenter som kommer, og fotografen er den eminente Anniken Valstad.

Og så var det disse sexy, blanke støvlettene her. Jeg har brukt dem på bilder en eller to ganger, men de er litt i minste laget, så jeg orker ikke å gå med dem over tid. Da er litt av poenget borte for min del. De er altså en litt trang 39, og veldig pent brukt. De er støvete altså, i og med at jeg har latt dem ligge på kottet i håp om at jeg skulle få bruk for dem. Jeg kjøpte dem for rundt tusenlappen. Du får dem billigere.

Jeg har en superkul uniformsjakke i sort lakk, med hvite detaljer. Jeg har ingen gode bilder av den, men den er lett insvingt og går litt ned på rumpa. Jeg har bare prøvd den et par ganger, aldri gått med den. Den er nok en størrelse 42/44, og er faktisk også unisex.

Kan du tilby et godt hjem til en av disse godsakene, så legg igjen en kommentar her, eller skriv en e-post til marenkristiane@gmail.com

Nemlig.

Elefant til høyre

Bare rolig, jeg er ikke syk, og det gikk bra med den som var det.

Godt mulig at jeg er skrekkelig uvitende. Men når jeg setter meg ned på en benk på legevakten, og ser et skilt som forteller meg at utgangen er til høyre og elefanten er rett frem, så begynner jeg å lure.

“Hvor mange smertestillende har jeg tatt i dag?” spør min medtatte venn, og tar seg til hodet. “Jeg trodde et øyeblikk at det skiltet der sa elefant til høyre. Hahaha, huff og huff. Jeg er nok i dårligere form enn jeg trodde. “

Men nei, skiltet sa klart og tydelig “elefant til høyre”. Følgelig ble vi sittende å le som idioter hver gang noen tok til høyre. “Hahaha, han der skal til elefanten, hohoho.”

Og for de som måtte lure, elefant betyr barneavdeling. Såklart. (Jeg klarte nemlig ikke å motstå fristelsen til å følge elefant-skiltene.)

Akvariekjærlighet

Jeg har et lite akvarium på skrivepulten min. Det er deilig å hvile øynene på små, svømmende skapninger for å lindre skrivesperren. Jeg har selv plukket ut de fiskene som appellerer mest til meg, og endte dermed opp med en broket forsamling av folk med gjeller som kanskje ikke er spesielt vakre, men som derimot er svært interessante og har mye personlighet. Det nyeste tilskuddet til mitt lille vannsamfunn er en ganske stor snegle. Jeg liker den godt. Jeg syns den er skrekkelig søt med sine små øyne og lange, langsomme følehorn. Og når den sklir langs veggen i akvariet og spiser ting, kan man se den lille munnen åpne og lukke seg. Jeg ler så tårene triller. Se her:

“Aaaaaaaa”

“Ooooooo”

Fin, ikke sant? Sugefisken min liker den også, faktisk så godt at den liker å sitte på sneglehuset.

A girl and her webcam

Det skal ikke alltid så mye til for å underholde seg selv over en ganske lang periode. Nytt webcam, for eksempel. Gosh, så mye morsomt å utforske.

This slideshow requires JavaScript.

Forrige Eldre innlegg

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.