Så da ønsker jeg dere alle en riktig god jul, og krysser fingrene for at julematen holder seg der den skal; først i magen, og siden på hoftene. Tjohei!

http://ahref=

(Jeg vet at dette ikke er en julesang, men det er jo ikke så langt i fra? Fryktelig vakker er den uansett. Og så kan jeg jo skryte av at jeg kjenner mannen bak trommene.)

På fredag var jeg på Midnight Burlesque på Parkteateret. Stemningen var helt nydelig, jentene (og guttene) var flinke og sjarmerende, og showet var utrolig bra. Så nå kan du angre, om du ikke var der. Jeg hadde med meg mamma, som på sett og vis ikke visste helt hva hun gikk til, men som allikevel lot seg fascinere av fargerike, glitrende kostymer og stilige dansenummere. Hun trodde forøvrig at hun skulle dø litt da tv 2 dukket opp og ville filme og prate med oss, så mamma fikk stå med ryggen til mens jeg snakket med skjønne Mariann Thomassen.

Kjære vene, så godt det gjorde med en god dose pupperisting, fjær, paljetter og deilig musikk nå som det begynner å bli mørkt og kaldt. Ingenting er som burlesk mot vinterdepresjonene, sier jeg bare!

I går var jeg på The Blackout part 1. Så mange vakre mennesker, som hadde gjort seg flid med antrekket! Lokalene var fantastisk pyntet, for å ligne en militærleir. Yours truly trakk i sykepleieuniform og lyste folk i halsen og ga dem små gaver dersom de viste seg å være friske. Altså var jeg “på jobb”, men fikk med meg festen allikevel. Jeg fikk skålt litt i sprudlevann og danset litt også. Fryktelig morsom fest, og jeg gleder meg masse til Part 2!

Det begynner å bli deilig julestemning på jobb også. Jeg spiller ikke julemusikk i butikken (gud forby), men slenger rundt meg med litt ekstra glitter, stas, fjas, lys og pepperkaker.

Og i dag, på søndag, har jeg trasket tur på Løkka sammen med to gode venner. Dette er den minste av, dem, han heter Storm:

Her er han på Manillusion, hvor jeg fant årets vinterkåpe (den er ganske spektakulær, bilde kommer) og han fant et gulv med varmekabler. Deretter gikk vi alle tre en lang og fin tur i byen og luftet latten. På veien møtte vi denne skapningen:

For en helg. Great success!

og funnet frem Ella :

Jeg har dilla på nipple tassels om dagen, så jeg er veldig fornøyd med at de finnes litt her og der i butikken:

Jeg har tent lys, og dandert litt på utstillingene:

Jeg har ryddet litt i filmhyllene, og tenkt (for hundrede gang) at jammen fantes det deilige damer i gamle dager også:

Jeg har tørket støv av skapet som inneholder julegavene til de heldigste jentene, skapet til Lelo, dersom det skulle være noen tvil:

Og lagt ut flere av eggene til Tenga, som gutta virkelig begynner å få øynene opp for (og jentene også, som kjøper dem til kjærester og kamerater) :

Hvis du ikke skjønner konseptet, er ikke det så rart. Men det er ganske genialt, bare se her:

Velkommen

Anbefalt soundtrack:

Det er svært få treningsformer som motiverer meg til å stikke og trene tre (eller kanskje tilogmed fire! Gisp!) ganger i uka, men nå har det altså skjedd. Sist det skjedde var det magedans, men det gikk etterhvert over. Synd, egentlig. For gøy var det! Men nå har det altså skjedd igjen. Og jeg er helt hekta. På poledance.

Naturligvis trener jeg hos Sometimes, som har tatt veldig godt i mot meg og godt vare på meg også. Det er alltid hyggelig å komme dit, man blir møtt med minst ett smil fra etterhvert kjente fjes. Det er lenge siden jeg har funnet så mange fine, flotte, hyggelige damer på ett sted.

Trenings-outfit. Very flashdance, eh?

Jeg er ikke særlig atletisk av meg, så det å kaste seg ut i det med en påle, er virkelig å pushe mine egne grenser. Jeg er ikke flink enda, men jeg har allerede fått til ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie, og revet en masse mentale sperrer som hadde grodd skikkelig, skikkelig godt fast inni hodet mitt. Og i tillegg til at det skjer en masse i hodet, skjer det masse i kroppen også. Jeg blir sterkere, fort! Jeg ser linjer og skygger på kroppen min som jeg vet ikke var der for en måned siden, og jeg skjønner at kroppen er glad og liker det.

Og så er det ikke til å komme fra at man føler seg ultrasexy når man spinner rundt en pole, og ser seg selv i speilet mens man gjennomfører en dampende heit koreografi. Og det tar man med seg ut av studioet, og inn i hverdagen. Hele tiden. Så det er sant som de sier, det gjør noe med selvtilliten. Og så gjør det noe med leggene.

This is why strippers have a tan. Hvis du lurte. Jeg hr blitt lovet at det går over, og håper igrunnen på det.

Blitt en kvinne, på Beach Club Diner (som anbefales, forresten. Kjør Garlic mayo burger og sjokolademilkshake. Mmmmm…)

Spilt scrabble, med verdens beste bestevenn.

Hengt “where pies go when they die” og kaffen aldri tar slutt: The Nighthawk Diner.

Drukket Zombie på Aku AKu Tiki Bar sammen med Ida.

Sørget for å få i meg nok koffein, og bruke nok rød leppestift.

Og latt meg inspirere av Kongen ( som ikke er Harald, ikke Elvis, ikke meg, og ikke deg heller ) :

 Det er helt sant. Jeg tråler loppemarkeder og nettauksjoner. Mine besteforeldre gjør det samme. Jeg adopterer andre folks ponnier, som de har hatt fra barndommen og ønsker et godt hjem til. Jeg adopterer gjerne dine også, hvis du har noen liggende på loftet. Jeg går alltid innom lekebutikker for å se om det har kommet noe nytt i hyllene. Som regel blir jeg skuffet. Jeg er ikke så begeistret for de nye greiene. Men iblant finner jeg noe jeg bare MÅ plukke med meg hjem.

Her ser dere en del av gjengen. Er de ikke fine? Fargerike, retro, glade dyr med et drømmende uttrykk i fjeset, som jeg blir glad av å se på. Og selvfølgelig steller og stuller jeg med dem. Alle sammen.

Vi har alle våre hobbyer. Bare sånn i tilfelle du trodde jeg bare var opptatt av voksenleketøy.

Jeg tenkte å dele noen av mine gjenoppdagede skatter med dere:

En fin, pusete, myk, mønstrete veske, som jeg heldigvis bare har tusjet på på innsiden. I overraskende god stand, tatt i betraktning at jeg har båret småstein, småkryp og alt mulig annet i den i barndommen.

Jeg ser kamè-smykker overalt om dagen, men dette er ikke nyinnkjøpt. Jeg fikk det i en q-tipsboks, sammen med en hel drøss perler og øreklips, fordi gamle damer etterhvert får liten plass i skuffene sine.

Ikke akkurat pels, men heller plysj. En myk Grommit, som varmer godt i vinterkulda.

Og mens vi snakker om pels: Jeg har et dilemma.

Jeg er pelsmotstander. Så er det sagt.

Men jeg har arvet pelsen til en Fiin Gammel Dame. Jeg fikk den overlevert innpakket i silkepapir, luktende av parfyme og møllkuler. Det har vært gå-ut-pelsen hennes. Den er håndsydd rundt kanten, og har slitte hjørner. Det er en liten pelskrave, og jeg syns den er fin. Men aller mest sjarmerende. Og aller mest føler jeg meg veldig beæret over å få den overrakt. Og nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til den. What to do?