Jess, jeg har funnet meg en ny hobby. Eller, ny og ny, jeg har vel igrunnen holdt på noen uker. Seks, kanskje.

Det er svært få treningsformer som motiverer meg til å stikke og trene tre (eller kanskje tilogmed fire! Gisp!) ganger i uka, men nå har det altså skjedd. Sist det skjedde var det magedans, men det gikk etterhvert over. Synd, egentlig. For gøy var det! Men nå har det altså skjedd igjen. Og jeg er helt hekta. På poledance.

Naturligvis trener jeg hos Sometimes, som har tatt veldig godt i mot meg og godt vare på meg også. Det er alltid hyggelig å komme dit, man blir møtt med minst ett smil fra etterhvert kjente fjes. Det er lenge siden jeg har funnet så mange fine, flotte, hyggelige damer på ett sted.

Trenings-outfit. Very flashdance, eh?

Jeg er ikke særlig atletisk av meg, så det å kaste seg ut i det med en påle, er virkelig å pushe mine egne grenser. Jeg er ikke flink enda, men jeg har allerede fått til ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle greie, og revet en masse mentale sperrer som hadde grodd skikkelig, skikkelig godt fast inni hodet mitt. Og i tillegg til at det skjer en masse i hodet, skjer det masse i kroppen også. Jeg blir sterkere, fort! Jeg ser linjer og skygger på kroppen min som jeg vet ikke var der for en måned siden, og jeg skjønner at kroppen er glad og liker det.

Og så er det ikke til å komme fra at man føler seg ultrasexy når man spinner rundt en pole, og ser seg selv i speilet mens man gjennomfører en dampende heit koreografi. Og det tar man med seg ut av studioet, og inn i hverdagen. Hele tiden. Så det er sant som de sier, det gjør noe med selvtilliten. Og så gjør det noe med leggene.

This is why strippers have a tan. Hvis du lurte. Jeg hr blitt lovet at det går over, og håper igrunnen på det.