(Eller, jeg kan jo kjapt nevne at jeg har vært på ferie på Svalbard, kjørt langt på snøscooter, blant annet til Barentsburg. Bildene av de forfalne, russiske greiene er selvsagt derfra. Jeg møtte ingen isbjørn, men mange kvinnfolk med ville historier, mannfolk med skjegg, og reinsdyr som lignet lubne, små ponnier og slett ikke var redd for noe. Jeg røyket ikke en eneste sigarett, selv om denslags kan kjøpes for nesten ingen kroner, men jeg spiste en masse frysetrørket turmat fra pose. Jeg har hatt det fantastisk.)

Spis gode ting…

… og drikk gode ting.

Besøk spennende og/eller vakre steder…

…og skaff deg en eksotisk ferieflørt.

Jeg har altså vært i Barcelona, og nytt livet med en fabelaktig venn. Anbefales på det varmeste.

(Husk å ha matchende solbriller.)

Krabben var ihvertfall ikke min middag. Jeg er redd for skalldyr, og liker ikke å spise dem. Jeg liker nesten ikke å se på dem heller. (Jeg lurer på om det hele stammer fra en episode av tøydokke Anna, der Anna blir kidnappet av en stor, skummel, syngende krabbe. Noen som husker?) Men jeg innrømmer at denne krabaten er en tøffing, og at den gjerne må få leve og drive med sitt. Så lenge den ikke grafser på meg når jeg bader.

Geita virket rimelig uinteressert i det meste. Det er vel ikke til å unngå, når du har tilbragt hele (?) livet ditt i et turistfelle og har prøvd å spise alt det som solbrente turister har prøvd å mate deg med.

Slangen fikk jeg slengt rundt halsen i et uoppmerksomt øyeblikk. Jammen godt jeg ikke er redd for slanger. Jeg tør vedde på at denne stakkaren stadig får seg ufrivillige flyturer, i og med at slett ikke alle turistdamer reagerer like rolig på å få en reptil i kløfta. Tipper jeg, ihvertfall.

Kamelen er en fin fyr. Den krever en hel parkeringsplass-rute når den vil slappe av, og lukter koselig fjøs. Og så har den store, mørke, pene øyne. Og kameltå.

Kamelonen er det triveligste dyret jeg har møtt på lenge. Den har utoverøyne som ligner små bevegelige vulkaner, og legohender som rolig og forsiktig griper rundt fingre og klær. En høflig og rolig fyr, som nå ligger øverst på  min kjæledyr-ønskeliste.

Gnageren bodde i en boks under et bord på et marked. Aller helst skulle jeg ha sluppet stakkaren fri. Men det gjorde jeg altså ikke. I stedet hilste jeg pent, og syns det var hyggelig å møtes. Det var sikkert fint lite interessant for ham.

Kattene har jeg ingen bilder av. Sikkert fordi det var så ufattelig mange av dem. Rottene har jeg ihvertfall ingen bilder av, rett og slett fordi det var skrekkelig få av dem. Av åpenbare årsaker. Jeg har skapt et nytt uttrykk for å være i en truende/ukomfortabel situasjon, nemlig å ha det som en rotte i Marokko.

Det har skjedd mye i det siste, og en spontantur til et eksotisk, vennlig, varmt sted var akkurat det jeg trengte. Nå er jeg inspirert og ladet opp for høsten.