Vær vrang – hvis du er det

Nå høres jeg sikkert veldig snodig ut, men jeg klarer ikke å skrive på hvasomhelst eller med hvasomhelst. Min erfaring er at mange andre som skriver også har det sånn. Hvis jeg skal skrive på pc, er jeg mest inspirert i wordpress. Jess, jeg kladder i wordpress. Så kan jeg heller klippe og lime inn i word etterpå når jeg skal redigere mer, men jeg merker det går tregere med en gang. Tilogmed wordpad er mer inspirerende enn word for meg. Hvilken pc jeg sitter ved er også veldig viktig. Nå som min gamle datamaskin har begynt å ta kvelden, leter jeg etter en ny som kan appelere til meg. Det er ikke enkelt, skal jeg si deg. Jeg ønsker meg en laptop med en sånt island-style-tastatur, eller hva det heter. Jeg mistenker at det kan funke for meg.

Jeg fungerer aller, aller best på papir.  Jeg tror det har noe å gjøre med at ikke alle ord og tanker kan beskrives med Times New Roman og halvannen linjeavstand, ihvertfall ikke mens de er helt ferske. Da trenger jeg å drodle, lage piler, skrive ord i små klynger og paranteser og drodle litt mer for å få ned hva jeg mener. Det kan du ikke gjøre på en datamaskin (Ihvertfall ikke i word. Fnys). Aller best fungerer det å skrive i en tykk bok med a5-format og smårutete ark, med en tynn, litt hard trykkblyant. På andreplass kommer steinerskolens fantastiske silkebøker, de tykke, gule i stående a4-format (som jeg desverre begynner å gå tom for. Panikk!), og en 0,7-kulepenn som lager tykke, sorte, våte streker. Førstnevnte egner seg til artikler, blogginnlegg, noveller og anmeldelser. Sistnevnte til dikt, tegneserier, historier for barn, og snodige historier. Spør meg ikke hvorfor. Sånn er det bare.

Når jeg virkelig kjenner jeg mangler inspirasjon, tar jeg med meg min smårutete a5 og setter meg på en helt spesiell kafe, der lyset, stemningen, utsikten og den digre bøtta med kaffe er helt riktig. Det har hendt at jeg har begynt å grine fordi bordet “mitt” (og plan b bordet også!) var opptatt, og jeg hadde en deadline å rekke.

Jeg kjenner dem som kun kan skrive i en moleskine-notatblokk. Noen funker best i lilla, andre utendørs med en nyspisset blyant. Noen er mest effektive i sitt eget arbeidshjørne, som de bruker kun til skriving og intet annet. Noen trenger urtete og dempet bakbrunnsmusikk. Noen fungerer omtrent like bra uansett. Bra for dem.

Poenget mitt er at vi alle har noen faktorer som gjør at inspirasjonen og arbeidslysten kommer litt lettere. Slike triggere er en kjemperessurs.  Dette var litt om mine. Hva er dine? Har du funnet dem?

Enda mer blogging om brasiliansk voksing og håret der nede, på min sexblogg på klikk.no.

I aprilnummeret av Blikk, kan du lese om sexleketøy. Innehaveren av byens stiligste sexsjappe, innehaveren av nettets stiligste sexsjappe, den ene kvinnen bak genistreken Laid og en superkjekk eks-leketøysselger, snakker om sexhjelpemidler og gir anbefalinger til gutter og jenter.  Klesklyper, tannbørster og agurker blir nevnt også. Artikkelen er undertegnet yours truly.

I dag har det skjedd igjen, nesten. Jeg var innom forlaget helt alene, men jeg fikk litt den samme følelsen allikevel. Jenter som kommer finnes nå i en snasen pocketutgave. Mye lettere å bære rundt på, og billigere kommer den også til å være.  Hurra!

Jeg spurte vakre mennesker ute på byen i hovedstaden, konsulterte byens søteste bartender og en ekspert på sjekking. Hva jeg kom fram til? Det står i månedens Blikk!

Jeg har i dag snakket med fire engasjerte, glade og kloke mennesker, som hadde mye smart å si om nettopp dette temaet. Vakre på bilder var de også. På toppen av det hele var de tilogmed sporty, og  selv når vær, vind og andre omstendigheter stakk en kjepp eller to i hjulene, klarte vi å improvisere og ro intervjuet og fotoseansen i land. Jeg kommer selvsagt tilbake med mer egenreklame når artikkelen er å finne hos nærmeste Narvesen.

Det er også noe spesielt ved å dra rett fra bleieskift i barnehagen til et intervju med fetisjister og sm-folk. Ingen skal kunne si at jeg har en ensformig hverdag.