Så da ønsker jeg dere alle en riktig god jul, og krysser fingrene for at julematen holder seg der den skal; først i magen, og siden på hoftene. Tjohei!

http://ahref=

(Jeg vet at dette ikke er en julesang, men det er jo ikke så langt i fra? Fryktelig vakker er den uansett. Og så kan jeg jo skryte av at jeg kjenner mannen bak trommene.)

Masse deilig lesestoff relatert til vintage, retro, pin-up, burlesk og denslags. Og ikke minst, mange store, deilige, vakre, inspirerende bilder å se på! Dette er den første utgaven noensinne, og jeg gleder meg til neste! Du kan bestille bladet HER.

Robin til venstre, Stephen i midten, og Sebastian til høyre.

I løpet av showet fikk vi se dem både danse, stable epler, og snakke for seg.  Alle hadde med seg hver sin søte venninne, som fikk legge inn et godt ord for dem. Jeg stilte selvsagt opp for Sebastian.

Til slutt var det  Stephen som stakk av med seieren. Robin ble publikumsfavoritten, og Sebastian er runner up! Jeg ble også kjent med den søte Heidi Alexandra, som var der for å snakke pent om Stephen. Og det må jo ha fungert helt utmerket! Nevnte jeg at vi alle sammen fikk oss en tur på Oslo Nye for å se Skaff meg en tenor? Jeg er veldig glad i teater, så det var en flott start på kvelden.

Her er Sebastian og jeg, like før resultatene skulle offentliggjøres. Jeg var mer nervøs enn han, det er jeg sikker på.

Alle tre gutta gjorde en kjempeinnsats, og jeg tipper det kommer til å storme litt rundt dem alle tre i nærmeste fremtid. Stephen får ganske mye ekstra storm, og det kommer han til å takle helt utmerket.

Gratulerer gutter!

Sebastian er også den nye Mr Gay Norway. Det er jeg rimelig sikker på. Stem gjerne. Og heng for all del på når finalen går av stabelen på selveste London Pub, lørdag 3. desember klokka 22.

Jeg har alltid vært glad i piercinger, og jeg har hatt i navlen, nesa og leppa, samt en hel drøss i ørene. Ansiktspiercingene og en av de i øret tok jeg ut for en tid tilbake, etter å ha hatt dem der i mange, mange år. Det var trist, men fordelen er jo at man da kan begynne helt på nytt igjen! Dette er min første microdermal, og jeg lurte litt på om det kom til å bli fryktelig ubehagelig. Det var det ikke. Det var ikke vondere enn de andre jeg har tatt, men det føltes litt annerledes.  Det har vært mye mindre smerte, ømhet og “sprenging” i ettertid, ihvertfall foreløpig. Så hurra, nå er jeg fornøyd og glad! Og litt bitt av basillen igjen. Huff, så dumt

Drømmen er jo å spinne rundt polen, for så å lande i spagaten. DET er sexy, det.

Bildet er for øvrig tatt på Sometimes Pole Studio, mitt andre hjem.

På fredag var jeg på Midnight Burlesque på Parkteateret. Stemningen var helt nydelig, jentene (og guttene) var flinke og sjarmerende, og showet var utrolig bra. Så nå kan du angre, om du ikke var der. Jeg hadde med meg mamma, som på sett og vis ikke visste helt hva hun gikk til, men som allikevel lot seg fascinere av fargerike, glitrende kostymer og stilige dansenummere. Hun trodde forøvrig at hun skulle dø litt da tv 2 dukket opp og ville filme og prate med oss, så mamma fikk stå med ryggen til mens jeg snakket med skjønne Mariann Thomassen.

Kjære vene, så godt det gjorde med en god dose pupperisting, fjær, paljetter og deilig musikk nå som det begynner å bli mørkt og kaldt. Ingenting er som burlesk mot vinterdepresjonene, sier jeg bare!

I går var jeg på The Blackout part 1. Så mange vakre mennesker, som hadde gjort seg flid med antrekket! Lokalene var fantastisk pyntet, for å ligne en militærleir. Yours truly trakk i sykepleieuniform og lyste folk i halsen og ga dem små gaver dersom de viste seg å være friske. Altså var jeg “på jobb”, men fikk med meg festen allikevel. Jeg fikk skålt litt i sprudlevann og danset litt også. Fryktelig morsom fest, og jeg gleder meg masse til Part 2!

Det begynner å bli deilig julestemning på jobb også. Jeg spiller ikke julemusikk i butikken (gud forby), men slenger rundt meg med litt ekstra glitter, stas, fjas, lys og pepperkaker.

Og i dag, på søndag, har jeg trasket tur på Løkka sammen med to gode venner. Dette er den minste av, dem, han heter Storm:

Her er han på Manillusion, hvor jeg fant årets vinterkåpe (den er ganske spektakulær, bilde kommer) og han fant et gulv med varmekabler. Deretter gikk vi alle tre en lang og fin tur i byen og luftet latten. På veien møtte vi denne skapningen:

For en helg. Great success!

Jeg har ikke sett den enda, jeg må meditere litt med portvin og legge føttene høyt før jeg kommer så  langt.

Men jeg kan skrive under på at opplevelsen min med NRK og Trekant har vært helt fortreffelig,  og at jeg har møtt en masse engasjerte, flotte, flinke mennesker fordi jeg har vært så heldig å få være med.

Hva jeg sier etter at jeg har sett hvordan de fremstiller meg på skjermen er en helt annen sak… Neida