Maren Kristiane

Det er snart ni år siden jeg ble henne med det sorte håret og de svarte strekene over øynene. Siden den gang har ingen gamle kjente blitt overrasket når de treffer meg på gata. Jeg er meg, sånn jeg alltid har vært.

Ofte ønsker jeg meg blond bob. Eller jeg får lyst til å gå ut uten den sorte eyelineren jeg har malt på hver eneste dag i årevis. Eller skaffe meg en lysegrønn kjole. Jeg får en sånn helt overveldende trang til å forandre meg, og det skjer omtrent to ganger i året.

Som 15-åring ville jeg ha farget håret rosa, eller lagt inn lilla striper.

Som 16-åring ville jeg ha sydd store hunder på rumpa på alle buksene mine.

Som 17-åring ville jeg ha brukt opp hele stipendet mitt på bodymap, og kommet ut som et særedeles uvennlig utseende piggsvin.

Som 18-åring ville jeg ha tatt en ny piercing eller fem, på  godt synlige steder.

Som 19-åring ville jeg ha klippet v-pannelugg og kjøpt nye pornosko.

Som 20-åring ville jeg ha huket tak i fotograf Anniken Valstad, kjøpt nytt fetishantrekk og blitt fetishdiva og duo-pike.

Som 21-åring ville jeg byttet ut alt stålet jeg hadde i kroppen med brune perler.

Som 22-åring ville jeg fjernet alle smykker og skaffet meg tidenes briller.

Som 23-åring har jeg virkelig ingen anelse. Hva gjør jeg nå? Betyr dette at jeg er voksen?

Inspirert av godeste Kath kjører jeg en topp og antitopp-fem.

Greit

1. At jeg har verdens triveligste jobb. Hadde jeg bare blitt rik på den også, så hadde alt vært strålende. Allikevel, definitivt greit!

2. All den fantastiske strøen man kan pøse på isen sin på Deli De Luca! O du milde skaper, jeg blir mo i knærne!

3. Sitte i dyna mens regnet hamrer mot ruta, med te i koppen og L-Word på skjermen, samt kjæresten i umiddelbar nærhet.

4. Aker Brygge klokka fem om morgenen. Spør meg ikke hvorfor, men det hender jeg får det med meg.

5. Tom Petty and the Heartbreakers. Får deg alltid i godt humør. Samme med Lene Alexandra. Og der fikk jeg avkreftet alle svartmetall-ryktene.

Ugreit

1. Alle de @$£!! fluene som angriper fruktkurven på jobb, slik et i utgangspunktet fristende mellom-måltid blir seende ut som en insektfarm.  Jeg velger å skylde på fruktleverandøren, og ønsker meg en ny.

2. Det finnes kun en uting med høye hæler, og det heter gnagsår. Kan noen vennligst finne opp et gnagsårplaster som fungerer, og ikke triller av etter en liten kilometer?

3. Reker. Vaffan? Hvem har bestemt at dette er sommermat? Reker er ikke mat!

4. Patapon. Dette er soundtracket til min sommerferie, og jeg kjenner det rykke i knyttneven og twitche i det venstre øyet bare ved tanken. Det er like før jeg demonterer min kjæres psp til en ugjenkjennelig, grøtete masse. Pata-pata-pata-pooon! Latatitaaa! Dø, pata-djevler!

5.                                               - Er ikke du hu der sex-dama?

     – Hæ?

     – Jo, du er det! Hu med den der boka!

    – Kanskje.

   – Så rart, i går, da jeg runket, så fantaserte jeg om å bli alene med ei sånn butikkdame i en sånn butikk som detta.

  – Virkelig.

 - Ja. Og så tar a meg med på bakrommet og greier.

 - Jasså. Vi stenger nå.

  – Kødder du? Får jeg en autograf på bicepsen eller?

   - Neppe. Stengt nå.

Jeg observerer at alle blogger om politikk om dagen.  Siden jeg er ei voksen og ordentlig jente, føler jeg at jeg burde ha en mening om dette jeg også. Ja, om valget, altså. Men jeg har ikke det. Jeg fatter og begriper ikke hvordan jeg skal forholde meg til disse ferdig-pakkene av meninger vi kaller politiske partier, og jeg skjønner ikke hva som er poenget med å plasser meg selv på en skala fra høyre til venstre og fra rødt til blått (og grønt? Wtf? Blå-grønn? Rød-grønn? Brun? Lilla?).  Det var nå jeg skulle hatt tv. Kanskje debattene på nrk hadde hjulpet meg å få det overblikket jeg trenger? Kanskje det bare ville forvirret meg enda mer? Tror det.

Jeg ønsker meg et avkrysningsskjema. Ekteskap for homofile: Ja. Gasskraftverk: Nei.  Og så videre. Putt i urnen. Ferdig. Frem til skjemaet er på plass vil jeg forbli politisk tilbakestående, og mest sannsynlig stemme blankt, eller på hva enn den mest karismatiske personen i umiddelbar nærhet før valget forteller meg. Sistnevnte prøver jeg å unngå. Så har du sterke meninger og vet å formidle dem, hold deg unna, for jeg er et lett offer.  Det er på grunn av folk som meg at gærninger kommer til makten.

Dagdrømmer fremdeles om å være oppdatert, plassert på skalaen og kategorisert under riktig farge før neste valg.