Bokelskere

21 apr

Jeg elsker bokelskere.

Hovedsakelig er det tre grunner til det:

A: Jeg er glad i bøker. Jeg leser ofte, og det er få ting jeg liker bedre enn det. Jeg føler en hel masse kjærlighet ovenfor bøkene mine, så et nettsamfunn basert på bøker er stas for meg.

B: Jeg “lider” av en rydde/ordne/kategorisere/putte-i-hylle-fetisj, som er litt ocd, men på en bra måte (kan du se for deg mappesystemet på datamaskinene mine, kanskje?). Derfor kjenner jeg små stikk av lykke når jeg kan lete opp en bok, putte den i en virtuell hylle, lage kategorier, gi terningkast og se boksamlingen min i kakeskjema-form på skjermen.

C: Jeg elsker nettsamfunn. Det er fordi jeg i stor grad er en stalker, og om du gir meg sjansen til det, så stalker jeg deg gjerne. Særlig hvis du er pen. I dette tilfellet hjelper det også om du har interessante bøker i din virtuelle favoritt-hylle.

Dermed blir dagens oppfordring: Skaff deg en bokelskere-konto, og legg meg til slik at jeg kan stalke deg og bøkene dine. Du finner meg selvsagt under navnet Maren Kristiane.

You probably think this song is about you, don’t you?

18 apr

Er det ikke rart hvordan man noen ganger skriver et innlegg som tilsynelatende er til hele verden, men som egentlig bare er til en spesiell person? Jeg mener, noen ganger kjenner vi at vi har noe å si til noen, noe vi skulle ønske de visste, men så klarer vi bare ikke å si det, kan ikke, eller bør ikke. Ja, det hadde nok vært best å bare si det rett ut. Eller holde kjeft om det. Men så føler man for å lekke litt allikevel.

Har du en blogg, er det enkelt. Da kan du bake beskjeden din inn i et blogginnlegg, proppe teksten full av hint og antydninger, og håpe at rett person plukker det opp. Ikke nok til at h*n kan være helt sikker, men nok til å så en liten spire. Skriver du dikt, noveller, sangtekster, hvasomhelst, er det også enkelt. Jeg vet at folk gjør det med statusoppdateringer på fjesboka. Jeg gjør det selv også.  Ufattelig passiv måte å kommunisere på, men det føles både trygt og spennende på en gang. Skjulte budskaper er alltid stor stas.

Jeg leter etter dem i andres skriverier hele tiden. “Lurer på om det egentlig er meg det er snakk om her? Noe du vil si meg, kanskje?”  Ofte finner jeg beviser på det jeg vil finne beviser på.  Jeg ser det jeg vil se, og forstår det slik jeg vil forstå det. Fint for meg. Jeg har blitt fortalt at det bare er jenter som holder på å gå i sirkler på den måten, og at menn overhodet ikke snakker skjult-budskap-språket. Min erfaring er forøvrig at det gjør de faktisk.

Tror du dette innlegget egentlig er myntet på deg? Kanskje er det nettopp det. Men ikke vær for sikker.

Trusesveis

17 apr

Tja, kanskje et lite blått hjerte, sånn litt på siden der?

Enda mer blogging om brasiliansk voksing og håret der nede, på min sexblogg på klikk.no.

Dykk i arkivet – Poesipower

16 apr

Header laget av Anniken Vanity Valstad.

Her kommer et dykk i arkivet fra min gamle Grevinneblogg. Faktisk har jeg disse på kjøleskapet den dag i dag:

Publisert desember 14th, 2007

En gang i tiden bodde jeg i et kollektiv der folk av typen dramadronninger var overrepresentert. Det gikk knapt en dag uten at noen erklærte sin ulykkelige kjærlighet til noen, gråt på verandaen så det gjallet i betongen, slamret i dører, låste seg inne på badet, eller på annen måte laget drama så det halve kunne vært nok. Jeg innrømmer å ha vært ganske hard på dørslamringen. En vakker vinterdag hang jeg opp dette lille mesterverket på sikringsskapet, midt mellom ytterdøra og badedøra. Jeg fant det helt plutselig, i min bibel, The Norton Anthology of British Litterature, og jeg skjønte umiddelbart at det måtte opp på veggen. Slik at hver gang jeg var på farten ut for å demonstrere at jeg hadde fått himmelen i hodet, ble jeg minnet på å ikke ta meg selv så fryktelig høytidelig.

Razors pain you;
Rivers are damp;
Acids stain you;
And drugs cause cramp.
Guns aren’t lawful;
Nooses give;
Gas smells awful;
You might as well live.
– Dorothy Parker

Det neste er et dikt jeg har kunnet utenat så lenge jeg kan huske. Jeg elsker at det går an å gjøre slikt med ord!

FARAO PÅ FERIE

I landet Miramarmora
var Farao på ferie
hos farmora og mormora.
En morgen klatret mormora
til Farao i furua,
og så begynte moroa.
- Hva ler´u a? sa farmora.
- Av mormora, den furia!
- Hvor ser´u a? sa farmora.
- I furua! sa Farao.
- Kom ned igjen! sa farmora
til mormora i furua.
- I morra, ja! sa mormora
til farmora til Farao.

Du ser av vår historie

at det å dra på ferie

i landet Miramarmora
til farmora og mormora,
den furia i furua,
har Farao hatt moro av!

— Andrè Bjerke

Det neste er vel obligatorisk. Rett og slett fordi jeg virkelig misunner den kvinnen/mannen som har blitt foreviget på den måten.

SONNET NO. 18

Shall I compare thee to a summer’s day?
Thou art more lovely and more temperate.
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer’s lease hath all too short a date.
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimmed;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature’s changing course untrimmed.
But thy eternal summer shall not fade,
Nor lose possession of that fair thou ow’st,
Nor shall Death brag thou wand’rest in his shade,
When in eternal lines to time thou grow’st.
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this, and this gives life to thee.

— William Shakespeare

Pepper

12 apr

Neida, jeg skal ikke komme her og si at jeg ikke ble advart.  Stikker du hodet frem, så kommer det pepper. Særlig dersom du sier “fitte” ofte, og sikter høyt når du vurderer hva og hvor mye du kan klare. Jeg var forberedt også. Det vil si, jeg var forberedt da boka kom ut. Jeg var klar for sinte henvendelser og fornærmede fjes. Jeg var klar for å takle sure kommentarer, og forsvare meg ovenfor folk som ikke liker puleprat om skravling om kåte damer og hva kåte damer gjør. Men vet du hva, det kom aldri. Ingenting. Responsen var så overveldende positiv, at fallhøyden helt sikkert ble rimelig høy etterhvert.

Så derfor får jeg litt sånn dirrende underleppe når jeg får fortalt at jeg må ta meg sammen, og at noen ikke liker det jeg driver med.  Særlig når det kommer i perioder hvor jeg jobber stussen av meg med høyrehånda og takler stadig innkommende intriger med venstre. Jeg kan svare på amper e-post med høyre fot og huske å handle, lage middag, vaske klær, betale regninger, rense huden og ta vitaminene mine med venstre fot samtidig, men det blir litt voldsomt, selv for meg.

Så derfor setter jeg på skuldermassasjen i kontorstolen, koker te-vann og plugger inn i-poden mens jeg gjentar for meg selv at jeg er flink, og at kritikk bare gjør meg flinkere og tøffere. Ja, for vi har alle godt av litt kritikk, har vi ikke? Og så kjenner jeg intenst på den staselige kriblingen jeg har i magen om dagen. Jeg har ikke kjent den på lenge, er det fordi det er vår? Eller er det noe annet som skjer? Tiden vil vise.

*lurt smil*

Leksaker i Blikk

1 apr

Tenkte å gjøre oppmerksom på følgende:

I aprilnummeret av Blikk, kan du lese om sexleketøy. Innehaveren av byens stiligste sexsjappe, innehaveren av nettets stiligste sexsjappe, den ene kvinnen bak genistreken Laid og en superkjekk eks-leketøysselger, snakker om sexhjelpemidler og gir anbefalinger til gutter og jenter.  Klesklyper, tannbørster og agurker blir nevnt også. Artikkelen er undertegnet yours truly.

Jeg må skryte litt av frisøren min:

31 mar

Jeg er veldig glad i frisøren min. Jeg håper du er like glad i din også. Om du ikke synes at din frisør er den beste i verden, så bør du vel strengt tatt fortsette å lete. Nå kommer jeg rett fra et besøk hos min, og jeg kjenner at joda, hun (eller de, for salongen har jo flere flinke damer) er nok aller best.

Jeg har lagt min elsk på BalanZera, som er en økologisk frisørsalong. Hva er vitsen med en økologisk frisørsalong, spør du? Vel, jeg merker en helt tydelig og veldig behagelig forskjell. Etter noen timer i stolen, med fargebehandling, vasking, klipping, kuring, fotbading og fiksing, føler jeg meg veldig oppkvikket. Slik har det ikke alltid vært. Det å få farget etterveksten for eksempel, har pleid å være litt problematisk. Ja, selvfølgelig føler jeg meg fin med nyfarget hår uansett. Men nå er det slutt på å kjenne seg tung i hodet etter å ha sittet innhyllet i en sky av kjemikalier, og det er slutt på hår som blir slitt og trist av å bli farget om og om igjen. Jeg er ikke lenger rød i kinnene, kløende i hodebunnen og trøtt etter noen timer i salongen, og  jeg er rimelig sikker på at dette først og fremst kommer av at hårfargen de bruker hos BalanZera er mye bedre for meg. Og da sikkert mye bedre for resten av verden, for miljøet og alt det der også. Jeg har spurt frisøren min om hva slags teknologi det er snakk om, som gir en  fin og holdbar hårfarge uten at den kjennes så sterk og slem ut. Jeg fikk et godt svar, og jeg kunne sikkert ha prøvd meg på å gjenfortelle. Men det tør jeg ikke. Faktum er at det funker som en drøm, og både håret mitt og resten av meg blir mye blidere. BalanZera fører også John Masters Organics, som er et merke jeg er veldig glad i. Blant annet har de verdens mest velduftende bodylotion.

I dag har jeg fått klippet, kuret og farget håret. Jeg har også fått fotbad, deilig hodebunnsmassasje og økologisk te og frukt. Jeg har fått slappet av noe helt intenst i en  behagelig, nesten meditativ atomsfære. Hele pakka kostet meg rundt 1500 kroner, og det er slett ikke verst. Særlig ikke når jeg ble fin i tillegg.  Og det var verdens søteste frisør som gjorde det også. Blir det bedre? I think not. Og jeg har funnet frisørsalongen i mitt liv.

Jenter som kommer kommer enda en gang!

11 mar

Det føles som om det var i går, at Ida og jeg sto der med vår egen bok, vår helt egen bok, i hendene for første gang.  Se her, så glade vi var!

I dag har det skjedd igjen, nesten. Jeg var innom forlaget helt alene, men jeg fikk litt den samme følelsen allikevel. Jenter som kommer finnes nå i en snasen pocketutgave. Mye lettere å bære rundt på, og billigere kommer den også til å være.  Hurra!

Sabotasje

4 mar

Teen er drikkeklar, snacksen servert og lyset dempet. Det er filmkveld i heimen. Det tar ikke mange minuttene før filmsjefen sjøl, min samboer, aner ugler i mosen.

- Kjære, syns du ikke lyden høres litt merkelig ut?

Jeg, ignorante kvinnemenneske, kan ikke egentlig si at jeg merker noe unormalt. Men mannen insisterer, og vi finner snart ut at han har helt rett. Snadden til den ene høytaleren er kuttet, ja, kuttet, tvers av. Han ser på meg.

- Har du kuttet av ledningen til høyttaleren?

Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Men han gir seg ikke.

- Jeg har ikke gjort det. Og det har ikke vært noen andre her inne.

- Kanskje jeg tråkket på den med en skarp stilletthæl, eller noe sånt?

- Eh, neppe. Den er kuttet rett av.

- Kanskje den har hatt et skarpt bordben på seg?

Vi undersøker alle bordbena i rommet, og nei. Det er ingenting som tyder på at et bordben har skylda.  Et øyeblikk lurer vi på om Mister Hamster kan være synderen. Men han tygger aldri på noe som ikke er mat. Og kuttet er helt rent, ingen tegn til gnaging, bare et rent kutt, tvers over.

Dette plaget oss i et par dager. Vi kom opp med nye, stadig mer fantastiske teorier, men ingenting holdt vann. En liten stund syntes vi begge at måten ledningen var kuttet på var en klar trussel. Nå, et par dager senere, har noen vært og tuklet med lyden vår igjen. For å si det på et språk jeg forstår: Høyttalersnadden hadde blitt puttet i feil hull i dataen. Over natten. Altså, byttet hull. Det er da mer enn bare litt merkelig? Min teori er at naboen har fått nok av min kjæres manga og min porno, og sniker seg inn i leiligheten vår når anledningen byr seg, altså når vi stikker i dusjen sammen. Vi deler nemlig bad med en liten gjeng (tilsynelatende) sympatiske mennesker. (Eller…? Sjekk mitt tidligere innlegg om fellesbadet vårt HER…)

Jeg kjenner paranoiaen komme snikende, jeg skal innrømme det. Beroligelser og troverdige teorier mottas med takk.

Fønky frokost

4 mar

Mmmm… Dampede godsaker. Fine å se på er de også.

← Older Entries
Nyere Innlegg →