Busy høst-tilværelse
08 okt 2010 4 kommentarer
in Bildeblogging, Glimt fra livet
Sånn ser det ut når jeg sitter og forbereder meg til å holde foredrag om jenter og puling:
(Det er ikke min mac. Og jeg har ingenting å bidra med i diskusjonen Mac vs PC, så ikke ta det opp en gang. På forhånd takk:))
Da plutselig, kommer denne lille fyren på besøk og snuser på soyalatten min:
Den kom alså helt nærme, helt inntil meg og sakene mine. Min kompanjong kunne fortelle meg at dette var helt normal prosedyre på Kaffebrenneriet, hun løftet ikke et øyebryn en gang. Jeg syntes det var veldig hyggelig, men det kan da umulig være helt normalt?
Uansett, jeg finner meg selv rimelig fullbooket fremover, med foredrag og prating både her og der. Jeg er også ekstra inspirert nå om høsten. Og dermed må jeg sitte på kafe og klippe og lime i gamle foredrag og tekster, samt få endel nytt ned på papiret. (Huff, så synd.) En deilig tilværelse i høstværet. Så dersom du også frekventerer vannhull (eller kaffehull, liksom) i Oslo by, er sjansen stor for at du kommer til å støte på meg, med ark, datamaskin og blyanter i tusen farger. Kom gjerne bort og si hei, også dersom jeg banner høyt og kyler datamaskin og kaffekopp ned i halsen på tilfeldige forbipasserende.
Deiligst.no
01 okt 2010 1 kommentar
in Bildeblogging, Glimt fra livet
Jeg postet min erfaring med deiligst.no på både twitter og fjesboka for ikke lenge siden. Ja, min erfaring med deiligst.no er ikke større enn at den får plass i en twitter-melding.
Som oppmerksomhetssyk tenåring var jeg midt i målgruppen for deiligst.no. (Jeg er det sikkert fremdeles.) Jeg lastet opp bilder i kategoriene “Jente”, “Kjæledyr” og “Piercing”. Jeg kom aldri så langt som til kategorien “Jentekropp”, for de som lurer. Uansett, jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger, komplimenter og slibrige tilbud, akkurat slik jeg liker det. Det forandret ikke det faktum at bikkja mi fikk flere poeng enn meg. Mange flere, faktisk. Og selv om jeg syns at hunden min er verdens fineste, så kjentes det allikevel litt feil at flertallet av kåte fjortiser og gamle griser på nett foretrakk henne framfor meg.
Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at stemmesystemet bare var tull også. For meg virket det som om alle og enhver der inne var til salgs for en høy poengsum. Gir du meg en tier, får du en tier tilbake, og så videre. Men hey, Bassa hadde ikke smisket med noen der inne, og allikevel ble hun populær. Det kan ha noe å gjøre med at jeg er fullt påkledd og hun er naken. Kanskje. Hardt liv.
Uansett, etter at jeg postet denne statusoppdateringen, har flere spurt om de kan få se bildene det er snakk om. Selvsagt kan de det. Så nå kan dere glede dere over en 17 år gammel Kristiane, navlepiercingen hennes, og det hotteste av alt, hunden hennes. Jeg har klippet vekk deiligst-logoen, men jeg kan garantere at dette er bildene det er snakk om. Værsågod.
od.
Adopteres bort: Klesskaps-skatter (ikke katter)
27 sept 2010 4 kommentarer
in Glimt fra livet, Jåleri, Plapre, Skotøy
Jeg rydder i skapet og på kottet, og finner vakre ting jeg ikke bruker. Kanskje noen andre vil bruke dem? Det er ikke alt jeg er sikker på at jeg vil skille lag med, men jeg tror det. Se her:
Jeg har et par nydelige, røde sko fra Bianco, som ikke passer. De hadde bare størrelse 40 igjen i butikken, og jeg ville så gjerne ha dem at jeg ga blanke i at de var litt for store. Jeg har brukt dem en eneste gang, og konstantert at de slettes ikke passet meg, og kjippet når jeg gikk med dem. Ikke kult. Derfor: Hvis du kan gi et godt hjem til et vakkert par røde sko, i en litt stor størrelse 40, skal du få dem billigere enn i butikken. De er rødere enn på bildet, altså mindre rosa.
Jeg har også et fin-fint korsett som ikke passer lengre. Størrelsen er 30 inches/76 cm, og det er et underbust-korsett (altså går det ikke over puppene) i sort silkestoff. Det er helt enkelt, og jeg har pleid å bruke det over kjoler og hvite skjorter. Nå passer det ikke til meg lengre, men kanskje det passer til deg? Det er ikke et liksomkorsett, du kan snøre deg inn endel centimeter med dette, og få en fabelaktig timeglassfasong. Pris? Jeg er ikke sikker enda. Skal tenke på det:) Jeg hadde på meg korsettet på pressebildene til Jenter som kommer, og fotografen er den eminente Anniken Valstad.
Og så var det disse sexy, blanke støvlettene her. Jeg har brukt dem på bilder en eller to ganger, men de er litt i minste laget, så jeg orker ikke å gå med dem over tid. Da er litt av poenget borte for min del. De er altså en litt trang 39, og veldig pent brukt. De er støvete altså, i og med at jeg har latt dem ligge på kottet i håp om at jeg skulle få bruk for dem. Jeg kjøpte dem for rundt tusenlappen. Du får dem billigere.
Jeg har en superkul uniformsjakke i sort lakk, med hvite detaljer. Jeg har ingen gode bilder av den, men den er lett insvingt og går litt ned på rumpa. Jeg har bare prøvd den et par ganger, aldri gått med den. Den er nok en størrelse 42/44, og er faktisk også unisex.
Kan du tilby et godt hjem til en av disse godsakene, så legg igjen en kommentar her, eller skriv en e-post til marenkristiane@gmail.com
Nemlig.
Virkelighetsflukt: Fargerike glad-greier
26 sept 2010 2 kommentarer
Det er lenge siden jeg har blitt så glad av en tv-serie. Pushing Daisies er noe av det søteste jeg har sett. En salig blanding av en sukkerspinnoverdose og lettbent dramakomedie, ispedd overnaturlige elementer, mysterier og en hel masse pai. Hvis du ikke blir glad av dette, så begynner jeg å lure, for dette er så sjarmerende at det er helt kvalmt (Hvis du lett får sukkeroverdose, kan du kanskje styre unna. Denne serien passer best for folk som meg, som lar seg rive med av ting som er…vel…søtt.).
Image by tsmall via Flickr
Konseptet er at den kjekke unge mannen du ser på bildet over har evnen til å bringe de døde tilbake til livet, ved å ta på dem. Men det er en hake. Når han tar på dem igjen, er de døde for godt. Og gjett hva, det må han gjøre innen ett minutt, ellers vil noe annet i nærheten dø istedenfor. En slik evne kommer godt med når man skal finne ut av mistenkelige dødsfall, for eksempel. Da kan man jo vekke den døde til live, og håpe at man får klarhet i omstendighetene rundt dødsfallet før seksti sekunder er gått.
Litt verre blir det om du vekker til live din store barndomsforelskelse, og ikke nøyer deg med det lille minuttet. For hvordan er man kjærester når man slett ikke kan være nær hverandre?
Det er søndag og serietid. Jeg stikker og ser Pushing Daisies. Ha en stråleden søndag du også!
Elefant til høyre
16 sept 2010 1 kommentar
in Bildeblogging, Glimt fra livet
Bare rolig, jeg er ikke syk, og det gikk bra med den som var det.
Godt mulig at jeg er skrekkelig uvitende. Men når jeg setter meg ned på en benk på legevakten, og ser et skilt som forteller meg at utgangen er til høyre og elefanten er rett frem, så begynner jeg å lure.
“Hvor mange smertestillende har jeg tatt i dag?” spør min medtatte venn, og tar seg til hodet. “Jeg trodde et øyeblikk at det skiltet der sa elefant til høyre. Hahaha, huff og huff. Jeg er nok i dårligere form enn jeg trodde. “
Men nei, skiltet sa klart og tydelig “elefant til høyre”. Følgelig ble vi sittende å le som idioter hver gang noen tok til høyre. “Hahaha, han der skal til elefanten, hohoho.”
Og for de som måtte lure, elefant betyr barneavdeling. Såklart. (Jeg klarte nemlig ikke å motstå fristelsen til å følge elefant-skiltene.)
Akvariekjærlighet
15 sept 2010 Legg igjen en kommentar
in Bildeblogging, Glimt fra livet
Jeg har et lite akvarium på skrivepulten min. Det er deilig å hvile øynene på små, svømmende skapninger for å lindre skrivesperren. Jeg har selv plukket ut de fiskene som appellerer mest til meg, og endte dermed opp med en broket forsamling av folk med gjeller som kanskje ikke er spesielt vakre, men som derimot er svært interessante og har mye personlighet. Det nyeste tilskuddet til mitt lille vannsamfunn er en ganske stor snegle. Jeg liker den godt. Jeg syns den er skrekkelig søt med sine små øyne og lange, langsomme følehorn. Og når den sklir langs veggen i akvariet og spiser ting, kan man se den lille munnen åpne og lukke seg. Jeg ler så tårene triller. Se her:
“Aaaaaaaa”
“Ooooooo”
Fin, ikke sant? Sugefisken min liker den også, faktisk så godt at den liker å sitte på sneglehuset.
The ultimate killer-combo
14 sept 2010 6 kommentarer
If I could offer you just one piece of advice :
+
=
omtrent så bra som det kan bli. Så vet du det.
(Husk glidemiddel 
)
A girl and her webcam
10 sept 2010 Legg igjen en kommentar
in Bildeblogging, Glimt fra livet
Det skal ikke alltid så mye til for å underholde seg selv over en ganske lang periode. Nytt webcam, for eksempel. Gosh, så mye morsomt å utforske.
This slideshow requires JavaScript.
Belønning
07 sept 2010 2 kommentarer
Når jeg klarer å gå forbi Pascal uten å kjøpe macaroner (eller noe annet herlig, søtt og syndig) belønner jeg meg selv med et stykke vakkert bling fra Thomas Sabo i gullsmedforretning litt lenger opp i gata. Om jeg har råd til det, sier du? Ja. For det er ikke så ofte jeg klarer å gå forbi.
I dag har kjøpt meg selv en fluesopp til å henge på armbåndet mitt, og bestilt en liten mops til samme formål. Da blir det macaroner i morgen, da. Min favoritt er den med salt karamell. Himmelsk.
Om jenter som ikke er jenter
06 sept 2010 1 kommentar
Kjære menn som later som om dere er jenter på nett:
Jeg gjennomskuer dere. Jeg lukter at fantasiene deres er mannefantasier, og at bildene dere viser fram er bilder av eksen, og tilfeldige nakenjenter på nett, eller andre som har vært naive før meg og sendt bilder først. Jeg skjønner at dere er mannfolk når dere spammer meg med “klemz”, “thihihi”, “fniiis”, “koz” og “jeg syns jo det er litt pinlig å tazte om sånt som dette her, da, men, thihihi, fins&rødme litt”. Er det virkelig sånn dere tror jenter prater seg i mellom? Og når du dummer deg ut og sender webkameraet ditt i et halvt sekund før du rekker å x’e det ned ved å trykke febrilsk på ctrl+alt+noia+fail og alle andre knapper du kommer borti, så kan du vite, mens du sitter der og svetter som en skikkelig Mann, at jeg så alt du har av både adamsepler, viker og bartevekster. Og at du helt sikkert kan slutte å late som nå. Jeg er tross alt snill nok til å leke hobbypsykolog for deg og fortelle deg at alt du fantaserer om er helt normalt (så sant det er det, altså) selv om jeg hverken har tid eller lyst, sånn egentlig.
Og et par ting til: Er det virkelig så mange av dere? Eller har dere bare spesielt lyst til å snakke med meg? Skammer dere dere ikke? For at dere lurer noen, og utnytter andre (Nå tenker jeg først og fremst på bildene dere bruker. Fyskam.)?
Og til dere jenter som villig sender bilde til sympatiske mennesker dere treffer på nett: Bruk magefølelsen og vær forsiktig. For alt dere vet kan det være at bildene deres blir brukt av og havner hos helt andre mennesker enn dere tror. Er dere heldige, havner de hos meg. Jeg har en pen kolleksjon frekke bilder av mer eller mindre uvitende kvinner, sendt til meg av menn under kvinnelige dekknavn. Er dere uheldige, havner de hos noen som er langt mindre trivelige, eller, i verste fall, noen som står dere mye nærmere enn det jeg gjør(Tenk, så pinlig!).
Det var dagens lille nettvettleksjon. Bruk hodet.
Enter the peepshow
04 sept 2010 Legg igjen en kommentar
in Anmeldelse, Porno
Noen filmer vil jeg ha i butikken bare fordi de ser kule ut utenpå. Ja, se, da:
Nå skal man ikke skue hunden på hårene, eller dømme pornoen på coveret. Men vet du hva? Jeg syns denne filmen er ganske strålende. Selv om den har litt flere sugejobber enn jeg syns er nødvendig. Det kan jeg leve med. Jeg har skjønt at porno lages først og fremst for menn, og at de elsker sånt. (Ikke at jeg har noe i mot suging. Det er bare begrenset hvor mange blowjobscener jeg trenger i en og samme film.) Uansett, Enter the Peepshow har opptil flere damer jeg syns er slående flotte (blant annet Sasha Grey, som er en av de tøffeste pornodamene jeg vet om!). Alternativdamer, altså. Goth/rockabilly/punk-damer med piercinger og attitude. Stas. Og kule kostymer, kule kulisser, kult konsept, rett og slett. Filmen er nemlig akkurat sånn som coveret indikerer. Litt som en burlesk syretrip med bra damer, bondage, sverdslukere (Ja, sverdslukeren er med i deepthroath-scenen, selvfølgelig) og kåte klovner. I like.
Som vanlig har jeg fått pornoen min fra Martinshop.
Overraskelsespenger
02 sept 2010 3 kommentarer
in Bildeblogging, Glimt fra livet, Jåleri
Det aller beste med å ikke ha helt styr på sin egen (veldig kompliserte!) økonomi, er overraskelsespengene som tikker inn på kontoen sånn ca når du minst venter det. I dag fikk jeg overraskelsespenger. Hvordan feirer man at man har fått overraskelsespenger? Jo, man feirer ved å bruke dem opp slik at de blir borte igjen. På noe nyttig du trenger? Nei. På noe ubrukelig du bare har lyst på, og lite gjennomtenkte impulskjøp. For eksempel en leopardklokke, kirsebærøredobber, mørkegrønne tøyblomster, veskeparfyme og en hårbøyle med en liten flosshatt på. Og så kan du selvsagt være litt ordentlig, og kjøpe inn masse ullstillongser, varme sokker, fine leggings og tykke strømpebusker, nå som det er høst og altting. Avslutt med å spandere middag på noen du er glad i, og vips, nå vet du hva du skal gjøre med overraskelsespenger.
Hæ? Hva mener du “styggere enn UGGs”?
01 sept 2010 2 kommentarer
in Bildeblogging, Skotøy
Hva er dette for en idiotisk påstand, at nesna-lobber er styggere enn UGGs? Ærlig talt. Hvis lobber tar over for UGGs i motebildet, så blir jeg glad.
Selv har jeg den høye, sorte varianten av førstnevnte, og jeg elsker dem. De er supersøte til skjørt, sammen med en halvlang ullkåpe og de er deilige å gå med. De er helt ypperlige sammen med Burberry’en min (som du kan skimte kanten på på det nederste bildet.) Dessuten har jeg ikke vært kald på føttene en eneste gang siden jeg kjøpte dem, selv på de aller kaldeste dagene. Bedre blir det ikke.
Mine er sorte og blå. For tiden ønsker jeg meg veldig den helt sorte varianten. De er nemlig knallfine. Så kan du bare sitte der med UGG’s-ene dine.
Superjenter på supertur
31 aug 2010 4 kommentarer
in Bildeblogging, Glimt fra livet, Pulings
Før:
Etter:
Før og etter hvada?
Jo, før og etter Jessica Drake sitt puleseminar på Latter, samt en heidundranes tur på Zinatra. Tjohei.
Line (sjefen min på Martinshop), Cecilie (damen bak c-punktet), Caroline (selveste Strippeline, blant annet), Lise (som driver Manillusion) Desiree og jeg hadde en aldeles herlig kveld. Damer, dere er fantastiske. Kjærleik til dere. Over og ut.
Å miste en venn
30 aug 2010 2 kommentarer
Fysj, så vondt det er å miste et dyr. Min lille pelskledde kjærlighetsklump sovnet inn på armen min i forrige uke, og siden har jeg vært trist og lei meg. Jammen godt at det har kommet fine dager med hyggelige gjøremål og bra mennesker, slik at jeg ikke har blitt sittende inne å sture. Og til han stakkars hundeeieren på venterommet, som ble forferdet og ytterligere bekymret for sin firbente venn da jeg kom, gråtende, med sort sminke i strie strømmer og et halsbånd uten hund: Jeg beklager, og jeg er slett ikke et ondt varsel. Det går helt sikkert veldig fint med din flotte terrier. Takk. Et lengre terapi-innlegg om verdens mest elskelige snorkehund kommer helt sikkert senere, når jeg kan skrive om henne uten å grine så alt for mye. I mellomtiden, ta godt vare på hunder/katter/hva dere enn måtte ha, og gi dem et smask på nesen fra meg.
<3
Trippel sko-orgasme
28 aug 2010 4 kommentarer
in Bildeblogging, Skotøy
Amagawd. Se på disse tre skjønnhetene som har ankommet butikken. Jeg klarer ikke bestemme meg for hvilke jeg liker best engang. Jeg elsker jo alt som har kirsebærmønster på seg. Og de rosa har herlig, pusete leopard på seg. Og de sorte og røde har fantastisk snitt og fasong. Men er det så viktig, da. Jeg elsker dem alle sammen.
Life – Love – Lust
28 aug 2010 Legg igjen en kommentar
in Anmeldelse, Porno
Erika Lust har flere kule prosjekter bak seg. Min absolutte Erika-favoritt er Five Hot Stories for Her som jeg ofte anbefaler både til par, kvinner og menn som ønsker seg en stilig, pen porno-opplevelse med historie og delikate omgivelser, når jeg er på jobb i butikken. Derfor måtte jeg selvsagt se Life Love Lust også. Det har vært mye prat om den. Alt pratet fikk meg til å sitte igjen med en oppfatning av at dette var innmari softe greier. Det var bare handling og ikke noe pulings. Derfor forventet jeg meg noe veldig mykt og følete da jeg benket meg med en kopp te foran skjermen. Jeg forventet ikke å se kjønnsorganer i bevegelse engang. Men det fikk jeg. La det bare være helt klart, Life Love Lust er porno. Det er pulings, det er sex, det er alt det der. Men joda, det er soft. Det er nemlig også masse handling, eller rettere sagt helt tydelige settinger til hver enkelt av de tre små filmene. Det er også følelser, begjær og ja, tilogmed kjærlighet! Og jeg likte den. (Og jeg lurer på hvor hun massasje-Lola jobber hen.) Ekstramaterialet er også interessant. Kortfilmen Handcuffs er supersexy. Mens Love me like you hate me desverre var en pinlig affære, spør du meg.
Så joda, jeg anbefaler denne også, som den myke (men like fullt pornografiske) varianten av Five hot stories for her. Som vanlig får jeg pornoen min fra Martinshop. (Det er ikke så rart. Jeg jobber der.)
Dyrene i Afrika
27 aug 2010 2 kommentarer
in Bildeblogging, Reise
Krabben var ihvertfall ikke min middag. Jeg er redd for skalldyr, og liker ikke å spise dem. Jeg liker nesten ikke å se på dem heller. (Jeg lurer på om det hele stammer fra en episode av tøydokke Anna, der Anna blir kidnappet av en stor, skummel, syngende krabbe. Noen som husker?) Men jeg innrømmer at denne krabaten er en tøffing, og at den gjerne må få leve og drive med sitt. Så lenge den ikke grafser på meg når jeg bader.
Geita virket rimelig uinteressert i det meste. Det er vel ikke til å unngå, når du har tilbragt hele (?) livet ditt i et turistfelle og har prøvd å spise alt det som solbrente turister har prøvd å mate deg med.
Slangen fikk jeg slengt rundt halsen i et uoppmerksomt øyeblikk. Jammen godt jeg ikke er redd for slanger. Jeg tør vedde på at denne stakkaren stadig får seg ufrivillige flyturer, i og med at slett ikke alle turistdamer reagerer like rolig på å få en reptil i kløfta. Tipper jeg, ihvertfall.
Kamelen er en fin fyr. Den krever en hel parkeringsplass-rute når den vil slappe av, og lukter koselig fjøs. Og så har den store, mørke, pene øyne. Og kameltå.
Kamelonen er det triveligste dyret jeg har møtt på lenge. Den har utoverøyne som ligner små bevegelige vulkaner, og legohender som rolig og forsiktig griper rundt fingre og klær. En høflig og rolig fyr, som nå ligger øverst på min kjæledyr-ønskeliste.
Gnageren bodde i en boks under et bord på et marked. Aller helst skulle jeg ha sluppet stakkaren fri. Men det gjorde jeg altså ikke. I stedet hilste jeg pent, og syns det var hyggelig å møtes. Det var sikkert fint lite interessant for ham.
Kattene har jeg ingen bilder av. Sikkert fordi det var så ufattelig mange av dem. Rottene har jeg ihvertfall ingen bilder av, rett og slett fordi det var skrekkelig få av dem. Av åpenbare årsaker. Jeg har skapt et nytt uttrykk for å være i en truende/ukomfortabel situasjon, nemlig å ha det som en rotte i Marokko.
Maroccan moments
15 aug 2010 1 kommentar
in Bildeblogging, Reise
Av ymse årsaker har jeg tilbragt en uke i Agadir, Marokko. Jeg elsket det. Jeg har trasket gatelangs i en helt ukjent by, som luktet krydder, esel, mat og sjø. Jeg har gått i en masse turistfeller, ridd på kamel, kjørt jet ski og betalt alt for mye (men allikevel latterlig lite) for taxiturer, timer med massasje og en dag på en sliten solseng. Jeg har snakket med glade, imøtekommende mennesker, som gjerne både forteller om seg selv og stedet de kommer fra, og hører på meg fortelle, på mer eller mindre sjarmerende fransk-engelsk. Jeg har spist spennende mat hver dag, uten å bli syk. Jeg har opplevd vinder som er så varme at det føles som om de skreller av deg hud og hår for hvert lille pust. Jeg har stått i varmt høljregn og tørket igjen så raskt at det ikke føltes som om det regner i det hele tatt. Jeg har brukt opp alle kontantene mine på ingenting, langt hjemmefra, for deretter å vandre langs motorveien i en mer eller mindre i en tilfeldig retning i håp om å komme til noe som så kjent ut. I stedet fikk jeg tilbud om skyss fra en hel masse bekymrede marokkanere, og joda, jeg kom meg hjem i god behold. Jeg har kjøpt meg en marokkansk, håndsydd jeleba, i brunt og gullfarget silkestoff, med tilsvarende brodert bukse. Jeg ser ut som en diger, skinnende, snirklete konfektbit når jeg har den på, og den er uendelig komfortabel og vakker. Skulle ønske jeg var tøff nok til å bruke den på vift i Oslo. Jeg tror faktisk jeg elsker de tradisjonelle antrekkene som halvparten av damene i Marokko går med. Jeg har tilbragt timesvis på enorme markeder der både luft og plass er mangelvare. Jeg har kjøpt masse vakkert, og like mye ubrukelig. Jeg har opplevd et sted der det ikke finnes avstand mellom deg, verden rundt deg og menneskene i nærheten, på samme måte som her hjemme i Norge.
Det har skjedd mye i det siste, og en spontantur til et eksotisk, vennlig, varmt sted var akkurat det jeg trengte. Nå er jeg inspirert og ladet opp for høsten.
Gode og dårlige venner
15 aug 2010 4 kommentarer
Jeg har egentlig ingen dårlige venner. Ingen som puler i senga mi uten å rydde opp etter seg, friserer marsvinet mitt, stjeler pornoen min eller spyr i kjøkkenvasken så den blir tett og raper bacardimarinert pølse fra Narvesen i to uker etterpå . Ikke nå lenger. Allikevel er det ikke alle jeg kjenner som kan karakteriseres som gode venner, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg tror jeg oppfører meg bedre mot de som ikke er helt gode. Da sensurerer jeg meg selv en del, og det setter de helt sikkert pris på. Og det er igrunnen helt greit. Men iblant, eller egentlig relativt ofte, syns jeg det er deilig å omgås noen som tar meg akkurat som jeg er. Som tåler at jeg snakker høyt og mye, med grove ord når jeg føler det trengs. Som ikke er redde for å snakke høyt og mye selv. Som ikke rynker på nesa når jeg deler detaljer fra mitt nattlige liv, eller mitt nettlige liv for den sakens skyld. Som ikke sier jeg er gæern, fra vettet eller beint fram ekkel når jeg deler drømmer og planer for fremtiden. Som heller ikke sier at det er umulig. Som ikke nødvendigvis har de samme interesser og synspunkter som jeg har, men som hører på meg allikevel, og syns jeg er helt grei selv om jeg har mye rart for meg. Som til og med liker meg til tross for på grunn av nettopp dette. Jeg liker å åpne meg, og jeg liker folk som åpner seg også. Jeg har skjønt at ikke alle takler å få personlige detaljer slengt på bordet over lunsjkaffen. Jeg liker dem som liker det. Og dem som slenger tilbake.
Sånne venner vokser ikke på trær. Det finnes nok av dem som synes jeg burde finne meg andre drømmer, og helt andre ting å drive med på fritiden. Sånn for mitt eget beste, liksom. Jeg skjønner at det er velment. Men jeg kjenner også klart og tydelig hva slags mennesker som betyr mest, og gjør meg aller gladest. Og det er ikke dem som alltid er enig med meg. Det er de som liker meg som jeg er.
