The ultimate killer-combo
14 tirsdag sept 2010
)A girl and her webcam
10 fredag sept 2010
Posted in Bildeblogging, Glimt fra livet
Det skal ikke alltid så mye til for å underholde seg selv over en ganske lang periode. Nytt webcam, for eksempel. Gosh, så mye morsomt å utforske.
This slideshow requires JavaScript.
Belønning
07 tirsdag sept 2010
Posted in Glimt fra livet
Når jeg klarer å gå forbi Pascal uten å kjøpe macaroner (eller noe annet herlig, søtt og syndig) belønner jeg meg selv med et stykke vakkert bling fra Thomas Sabo i gullsmedforretning litt lenger opp i gata. Om jeg har råd til det, sier du? Ja. For det er ikke så ofte jeg klarer å gå forbi.
I dag har kjøpt meg selv en fluesopp til å henge på armbåndet mitt, og bestilt en liten mops til samme formål. Da blir det macaroner i morgen, da. Min favoritt er den med salt karamell. Himmelsk.
Om jenter som ikke er jenter
06 mandag sept 2010
Posted in Glimt fra livet, Plapre
Kjære menn som later som om dere er jenter på nett:
Jeg gjennomskuer dere. Jeg lukter at fantasiene deres er mannefantasier, og at bildene dere viser fram er bilder av eksen, og tilfeldige nakenjenter på nett, eller andre som har vært naive før meg og sendt bilder først. Jeg skjønner at dere er mannfolk når dere spammer meg med “klemz”, “thihihi”, “fniiis”, “koz” og “jeg syns jo det er litt pinlig å tazte om sånt som dette her, da, men, thihihi, fins&rødme litt”. Er det virkelig sånn dere tror jenter prater seg i mellom? Og når du dummer deg ut og sender webkameraet ditt i et halvt sekund før du rekker å x’e det ned ved å trykke febrilsk på ctrl+alt+noia+fail og alle andre knapper du kommer borti, så kan du vite, mens du sitter der og svetter som en skikkelig Mann, at jeg så alt du har av både adamsepler, viker og bartevekster. Og at du helt sikkert kan slutte å late som nå. Jeg er tross alt snill nok til å leke hobbypsykolog for deg og fortelle deg at alt du fantaserer om er helt normalt (så sant det er det, altså) selv om jeg hverken har tid eller lyst, sånn egentlig.
Og et par ting til: Er det virkelig så mange av dere? Eller har dere bare spesielt lyst til å snakke med meg? Skammer dere dere ikke? For at dere lurer noen, og utnytter andre (Nå tenker jeg først og fremst på bildene dere bruker. Fyskam.)?
Og til dere jenter som villig sender bilde til sympatiske mennesker dere treffer på nett: Bruk magefølelsen og vær forsiktig. For alt dere vet kan det være at bildene deres blir brukt av og havner hos helt andre mennesker enn dere tror. Er dere heldige, havner de hos meg. Jeg har en pen kolleksjon frekke bilder av mer eller mindre uvitende kvinner, sendt til meg av menn under kvinnelige dekknavn. Er dere uheldige, havner de hos noen som er langt mindre trivelige, eller, i verste fall, noen som står dere mye nærmere enn det jeg gjør(Tenk, så pinlig!).
Det var dagens lille nettvettleksjon. Bruk hodet.
Enter the peepshow
04 lørdag sept 2010
Posted in Anmeldelse, Porno
Noen filmer vil jeg ha i butikken bare fordi de ser kule ut utenpå. Ja, se, da:
Nå skal man ikke skue hunden på hårene, eller dømme pornoen på coveret. Men vet du hva? Jeg syns denne filmen er ganske strålende. Selv om den har litt flere sugejobber enn jeg syns er nødvendig. Det kan jeg leve med. Jeg har skjønt at porno lages først og fremst for menn, og at de elsker sånt. (Ikke at jeg har noe i mot suging. Det er bare begrenset hvor mange blowjobscener jeg trenger i en og samme film.) Uansett, Enter the Peepshow har opptil flere damer jeg syns er slående flotte (blant annet Sasha Grey, som er en av de tøffeste pornodamene jeg vet om!). Alternativdamer, altså. Goth/rockabilly/punk-damer med piercinger og attitude. Stas. Og kule kostymer, kule kulisser, kult konsept, rett og slett. Filmen er nemlig akkurat sånn som coveret indikerer. Litt som en burlesk syretrip med bra damer, bondage, sverdslukere (Ja, sverdslukeren er med i deepthroath-scenen, selvfølgelig) og kåte klovner. I like.
Som vanlig har jeg fått pornoen min fra Martinshop.
Overraskelsespenger
02 torsdag sept 2010
Posted in Bildeblogging, Glimt fra livet, Jåleri
Det aller beste med å ikke ha helt styr på sin egen (veldig kompliserte!) økonomi, er overraskelsespengene som tikker inn på kontoen sånn ca når du minst venter det. I dag fikk jeg overraskelsespenger. Hvordan feirer man at man har fått overraskelsespenger? Jo, man feirer ved å bruke dem opp slik at de blir borte igjen. På noe nyttig du trenger? Nei. På noe ubrukelig du bare har lyst på, og lite gjennomtenkte impulskjøp. For eksempel en leopardklokke, kirsebærøredobber, mørkegrønne tøyblomster, veskeparfyme og en hårbøyle med en liten flosshatt på. Og så kan du selvsagt være litt ordentlig, og kjøpe inn masse ullstillongser, varme sokker, fine leggings og tykke strømpebusker, nå som det er høst og altting. Avslutt med å spandere middag på noen du er glad i, og vips, nå vet du hva du skal gjøre med overraskelsespenger.
Hæ? Hva mener du “styggere enn UGGs”?
01 onsdag sept 2010
Posted in Bildeblogging, Skotøy
Hva er dette for en idiotisk påstand, at nesna-lobber er styggere enn UGGs? Ærlig talt. Hvis lobber tar over for UGGs i motebildet, så blir jeg glad.
Selv har jeg den høye, sorte varianten av førstnevnte, og jeg elsker dem. De er supersøte til skjørt, sammen med en halvlang ullkåpe og de er deilige å gå med. De er helt ypperlige sammen med Burberry’en min (som du kan skimte kanten på på det nederste bildet.) Dessuten har jeg ikke vært kald på føttene en eneste gang siden jeg kjøpte dem, selv på de aller kaldeste dagene. Bedre blir det ikke.
Mine er sorte og blå. For tiden ønsker jeg meg veldig den helt sorte varianten. De er nemlig knallfine. Så kan du bare sitte der med UGG’s-ene dine.
Superjenter på supertur
31 tirsdag aug 2010
Posted in Bildeblogging, Glimt fra livet, Pulings
Før:
Etter:
Før og etter hvada?
Jo, før og etter Jessica Drake sitt puleseminar på Latter, samt en heidundranes tur på Zinatra. Tjohei.
Line (sjefen min på Martinshop), Cecilie (damen bak c-punktet), Caroline (selveste Strippeline, blant annet), Lise (som driver Manillusion) Desiree og jeg hadde en aldeles herlig kveld. Damer, dere er fantastiske. Kjærleik til dere. Over og ut.
Å miste en venn
30 mandag aug 2010
Posted in Glimt fra livet
Fysj, så vondt det er å miste et dyr. Min lille pelskledde kjærlighetsklump sovnet inn på armen min i forrige uke, og siden har jeg vært trist og lei meg. Jammen godt at det har kommet fine dager med hyggelige gjøremål og bra mennesker, slik at jeg ikke har blitt sittende inne å sture. Og til han stakkars hundeeieren på venterommet, som ble forferdet og ytterligere bekymret for sin firbente venn da jeg kom, gråtende, med sort sminke i strie strømmer og et halsbånd uten hund: Jeg beklager, og jeg er slett ikke et ondt varsel. Det går helt sikkert veldig fint med din flotte terrier. Takk. Et lengre terapi-innlegg om verdens mest elskelige snorkehund kommer helt sikkert senere, når jeg kan skrive om henne uten å grine så alt for mye. I mellomtiden, ta godt vare på hunder/katter/hva dere enn måtte ha, og gi dem et smask på nesen fra meg.
<3
Trippel sko-orgasme
28 lørdag aug 2010
Posted in Bildeblogging, Skotøy
Amagawd. Se på disse tre skjønnhetene som har ankommet butikken. Jeg klarer ikke bestemme meg for hvilke jeg liker best engang. Jeg elsker jo alt som har kirsebærmønster på seg. Og de rosa har herlig, pusete leopard på seg. Og de sorte og røde har fantastisk snitt og fasong. Men er det så viktig, da. Jeg elsker dem alle sammen.
Life – Love – Lust
28 lørdag aug 2010
Posted in Anmeldelse, Porno
Erika Lust har flere kule prosjekter bak seg. Min absolutte Erika-favoritt er Five Hot Stories for Her som jeg ofte anbefaler både til par, kvinner og menn som ønsker seg en stilig, pen porno-opplevelse med historie og delikate omgivelser, når jeg er på jobb i butikken. Derfor måtte jeg selvsagt se Life Love Lust også. Det har vært mye prat om den. Alt pratet fikk meg til å sitte igjen med en oppfatning av at dette var innmari softe greier. Det var bare handling og ikke noe pulings. Derfor forventet jeg meg noe veldig mykt og følete da jeg benket meg med en kopp te foran skjermen. Jeg forventet ikke å se kjønnsorganer i bevegelse engang. Men det fikk jeg. La det bare være helt klart, Life Love Lust er porno. Det er pulings, det er sex, det er alt det der. Men joda, det er soft. Det er nemlig også masse handling, eller rettere sagt helt tydelige settinger til hver enkelt av de tre små filmene. Det er også følelser, begjær og ja, tilogmed kjærlighet! Og jeg likte den. (Og jeg lurer på hvor hun massasje-Lola jobber hen.) Ekstramaterialet er også interessant. Kortfilmen Handcuffs er supersexy. Mens Love me like you hate me desverre var en pinlig affære, spør du meg.
Så joda, jeg anbefaler denne også, som den myke (men like fullt pornografiske) varianten av Five hot stories for her. Som vanlig får jeg pornoen min fra Martinshop. (Det er ikke så rart. Jeg jobber der.)
Dyrene i Afrika
27 fredag aug 2010
Posted in Bildeblogging, Reise
Krabben var ihvertfall ikke min middag. Jeg er redd for skalldyr, og liker ikke å spise dem. Jeg liker nesten ikke å se på dem heller. (Jeg lurer på om det hele stammer fra en episode av tøydokke Anna, der Anna blir kidnappet av en stor, skummel, syngende krabbe. Noen som husker?) Men jeg innrømmer at denne krabaten er en tøffing, og at den gjerne må få leve og drive med sitt. Så lenge den ikke grafser på meg når jeg bader.
Geita virket rimelig uinteressert i det meste. Det er vel ikke til å unngå, når du har tilbragt hele (?) livet ditt i et turistfelle og har prøvd å spise alt det som solbrente turister har prøvd å mate deg med.
Slangen fikk jeg slengt rundt halsen i et uoppmerksomt øyeblikk. Jammen godt jeg ikke er redd for slanger. Jeg tør vedde på at denne stakkaren stadig får seg ufrivillige flyturer, i og med at slett ikke alle turistdamer reagerer like rolig på å få en reptil i kløfta. Tipper jeg, ihvertfall.
Kamelen er en fin fyr. Den krever en hel parkeringsplass-rute når den vil slappe av, og lukter koselig fjøs. Og så har den store, mørke, pene øyne. Og kameltå.
Kamelonen er det triveligste dyret jeg har møtt på lenge. Den har utoverøyne som ligner små bevegelige vulkaner, og legohender som rolig og forsiktig griper rundt fingre og klær. En høflig og rolig fyr, som nå ligger øverst på min kjæledyr-ønskeliste.
Gnageren bodde i en boks under et bord på et marked. Aller helst skulle jeg ha sluppet stakkaren fri. Men det gjorde jeg altså ikke. I stedet hilste jeg pent, og syns det var hyggelig å møtes. Det var sikkert fint lite interessant for ham.
Kattene har jeg ingen bilder av. Sikkert fordi det var så ufattelig mange av dem. Rottene har jeg ihvertfall ingen bilder av, rett og slett fordi det var skrekkelig få av dem. Av åpenbare årsaker. Jeg har skapt et nytt uttrykk for å være i en truende/ukomfortabel situasjon, nemlig å ha det som en rotte i Marokko.
Maroccan moments
15 søndag aug 2010
Posted in Bildeblogging, Reise
Av ymse årsaker har jeg tilbragt en uke i Agadir, Marokko. Jeg elsket det. Jeg har trasket gatelangs i en helt ukjent by, som luktet krydder, esel, mat og sjø. Jeg har gått i en masse turistfeller, ridd på kamel, kjørt jet ski og betalt alt for mye (men allikevel latterlig lite) for taxiturer, timer med massasje og en dag på en sliten solseng. Jeg har snakket med glade, imøtekommende mennesker, som gjerne både forteller om seg selv og stedet de kommer fra, og hører på meg fortelle, på mer eller mindre sjarmerende fransk-engelsk. Jeg har spist spennende mat hver dag, uten å bli syk. Jeg har opplevd vinder som er så varme at det føles som om de skreller av deg hud og hår for hvert lille pust. Jeg har stått i varmt høljregn og tørket igjen så raskt at det ikke føltes som om det regner i det hele tatt. Jeg har brukt opp alle kontantene mine på ingenting, langt hjemmefra, for deretter å vandre langs motorveien i en mer eller mindre i en tilfeldig retning i håp om å komme til noe som så kjent ut. I stedet fikk jeg tilbud om skyss fra en hel masse bekymrede marokkanere, og joda, jeg kom meg hjem i god behold. Jeg har kjøpt meg en marokkansk, håndsydd jeleba, i brunt og gullfarget silkestoff, med tilsvarende brodert bukse. Jeg ser ut som en diger, skinnende, snirklete konfektbit når jeg har den på, og den er uendelig komfortabel og vakker. Skulle ønske jeg var tøff nok til å bruke den på vift i Oslo. Jeg tror faktisk jeg elsker de tradisjonelle antrekkene som halvparten av damene i Marokko går med. Jeg har tilbragt timesvis på enorme markeder der både luft og plass er mangelvare. Jeg har kjøpt masse vakkert, og like mye ubrukelig. Jeg har opplevd et sted der det ikke finnes avstand mellom deg, verden rundt deg og menneskene i nærheten, på samme måte som her hjemme i Norge.
Det har skjedd mye i det siste, og en spontantur til et eksotisk, vennlig, varmt sted var akkurat det jeg trengte. Nå er jeg inspirert og ladet opp for høsten.
Gode og dårlige venner
15 søndag aug 2010
Posted in Glimt fra livet, Plapre
Jeg har egentlig ingen dårlige venner. Ingen som puler i senga mi uten å rydde opp etter seg, friserer marsvinet mitt, stjeler pornoen min eller spyr i kjøkkenvasken så den blir tett og raper bacardimarinert pølse fra Narvesen i to uker etterpå . Ikke nå lenger. Allikevel er det ikke alle jeg kjenner som kan karakteriseres som gode venner, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg tror jeg oppfører meg bedre mot de som ikke er helt gode. Da sensurerer jeg meg selv en del, og det setter de helt sikkert pris på. Og det er igrunnen helt greit. Men iblant, eller egentlig relativt ofte, syns jeg det er deilig å omgås noen som tar meg akkurat som jeg er. Som tåler at jeg snakker høyt og mye, med grove ord når jeg føler det trengs. Som ikke er redde for å snakke høyt og mye selv. Som ikke rynker på nesa når jeg deler detaljer fra mitt nattlige liv, eller mitt nettlige liv for den sakens skyld. Som ikke sier jeg er gæern, fra vettet eller beint fram ekkel når jeg deler drømmer og planer for fremtiden. Som heller ikke sier at det er umulig. Som ikke nødvendigvis har de samme interesser og synspunkter som jeg har, men som hører på meg allikevel, og syns jeg er helt grei selv om jeg har mye rart for meg. Som til og med liker meg til tross for på grunn av nettopp dette. Jeg liker å åpne meg, og jeg liker folk som åpner seg også. Jeg har skjønt at ikke alle takler å få personlige detaljer slengt på bordet over lunsjkaffen. Jeg liker dem som liker det. Og dem som slenger tilbake.
Sånne venner vokser ikke på trær. Det finnes nok av dem som synes jeg burde finne meg andre drømmer, og helt andre ting å drive med på fritiden. Sånn for mitt eget beste, liksom. Jeg skjønner at det er velment. Men jeg kjenner også klart og tydelig hva slags mennesker som betyr mest, og gjør meg aller gladest. Og det er ikke dem som alltid er enig med meg. Det er de som liker meg som jeg er.
Jeg er dødsglad for at jeg oppdaget…
29 torsdag jul 2010
Posted in Jåleri, oppdagelser
Smoothies. Jeg vet at alle andre er ferdige med å oppdage smoothiens gleder for lenge siden, men bedre sent enn aldri. Jeg hiver meg på nå. Dette er jo en helt genial måte å spise frukt på! Mine favoritter i smoothiemaskinen er jordbær, frosne druer, nektarin, kokosyoghurt, gojibær, minigulrøtter og kanel. Ikke nødvendigvisalt dette på en gang , altså.
Menskoppen. Jaokei, det høres ikke videre delikat ut med mensbeskyttelse som skal brukes om og om igjen. Men hør nå: Jeg trenger aldri mer stresse med å være tom for bind eller tamponger. Jeg trenger aldri mer lure på hvor mange tamponger jeg skal putte i veska. Jeg sparer både miljøet og min egen lommebok for ikke så rent lite, sånn på sikt. Og jeg slipper en hel del irritasjon som følger med bind og tamponger. Ingen bind som gnikker, irriterer, vrir seg, krøller seg og oppfører seg dårlig. Ingen tamponger som suger opp alt som er av fuktighet (for de suger gjerne opp mer enn det de skal, altså ikke bare blodet) og forstyrrer bakteriefloraen slik at jeg blir kjip og irritert på steder jeg ikke vil være kjip og irritert. Jeg mener det, menskoppen er noe av det lureste jeg har vært borti. Etter et par mens-runder får du skikkelig tak på å bruke den, og utvikler din helt egen teknikk, selv med lange negler. Og selvsagt kan du bade, sove, trene, og gå truseløs når du bruker menskoppen, om du vil. Virrvarr har et knallgodt innlegg om denne supre dingsen, hvis du har lyst på litt mer informasjon.
Break the illusion – Davey Wavey. Kai Thomas kunne fort ha blitt min favoritthomoblogger. Han er en kjernekar, og ga meg tilogmed mitt første sugemerke. Men da han begynte å blogge, hadde jeg allerede gitt bort hjertet mitt til en annen homoblogger for lenge siden, nemlig Davey Wavey. Noen ganger er han morsom, noen ganger er han dyp, noen ganger er han veldig åndelig, andre ganger snakker han om helse, kosthold og trening, og han er alltid i bare undertøyet. Jeg blir harmonisk og fylt av kjærlighet hver gang jeg besøker bloggen hans. Og jeg tror det er det som er målet hans også.
Bodum ta-med-te-kopp. Etter at flere reisekopper av laber kvalitet fra Deli De Luca sa takk for seg, og forårsaket store skader i form av lekkasjer i vesker, på stuebord og på meg, gikk jeg til innkjøp av en stor termokopp fra Bodum. Den er nesten er termos, og har plass til masse deilig te. Og den har ikke gått dukken. Jeg går sjelden ut av døra uten en stor dose te. Dette er min favoritt for tiden. Fåes hos en helsekost nær deg. Teen, altså.
Make Up Store China Red. Jeg har lett etter den perfekte røde leppestiften lenge. En som er Rød, RØD altså, matt, pen, holdbar og god å legge og ha på. Sexy Sadie tipset meg om china red, og det viste seg å være en fulltreffer. Jeg vet ikke hvor mange røde leppestifter jeg har kjøpt mens jeg har lett. Og det blir sikkert flere, selv om jeg offisielt er “ferdig”.
For oss som ikke vet hva vi skal gjøre når pc’en ikke får strøm:
23 fredag jul 2010
Posted in Bildeblogging, Glimt fra livet, Kreativitet, Pulings
Jeg har skjønt at det er vanlig å ha sex når strømmen går. I går var strømmen borte i tre timer. Vet dere hva jeg gjorde? Jeg spiste en stor boks med tiramisu, og sølte stearing over hele stuebordet. Av den klissete vokskladden jeg skrapte opp, lagde jeg en liten statue. Desverre (og nå mener ordrett det jeg sier, og ingenting annet) ble den stiv ganske fort, så jeg fikk den ikke til å bli helt som jeg ville. Jeg håper du har god nok fantasi til å se hva det skal forestille allikevel.
Virkelighetsflukt: En forventet opptur
17 lørdag jul 2010
Posted in Anmeldelse, Virkelighetsflukt
Det var jo ingen overraskelse at jeg likte Alan Wake. Jeg ble fortalt at det var en blanding av Twin Peaks og en Stephen King-historie, og at jeg helt sikkert kom til å elske hele greia, jeg som liker mysterier. De søte guttene i spillbutikken var fra seg av begeistring, og solgte meg en superduperutgave av spillet. Dermed fikk jeg både spill, soundtrack og en bok jeg kunne kose meg med på bussen. Ja, for Alan Wake er en hel pakke av underholdning. Det er spill, bok og snasne miniepisoder. (Det er mere spill på vei også.) Jeg er en sånn som syns det er spennende å virkelig sette meg inn i handling og karakterer, å tenke “aaaha, åååja”, når hittil ukjente detaljer avsløres, så det passet helt ypperlig.
Nå har jeg spilt igjennom hele greia, og jeg elsker det litt, rett og slett. Jeg syns ikke det var særlig skummelt, selv om jeg klarte å bli både svett, oppjaget og stressa mange ganger. Det er mye løping i skogen, og omgivelsene ser fantastiske ut. En visuell fryd, rett og slett. Etter at jeg fikk taket på å lyse på slemmingene med lommelykt før jeg fyrte av et skudd eller to (puh), begynte ting å gå riktig så bra. Det er stress, og hvis du er som meg, er refleksen din å trykke vilt, sparke med beina, trykke enda hardere og fortere på enda flere knapper og remje ukvemsord til skjermen din. Det funker i Tekken, men ikke her. Her må du forholde deg rolig, lyse på kjipingene til mørket hans er borte, og så kan du skyte. Pust rolig. Da jeg skjønte at noen ganger er det bedre å løpe for livet enn å bli stående å slåss, gikk det enda bedre. Jeg fikk også gjenopplevd et gammelt barndomsmareritt, å bli jaget av en løpsk og sint skurtresker i mørket. Det var akkurat så skummelt som jeg hadde trodd.
Alan Wake og Twin Peaks er en helt egen historie. Til å begynne med så jeg etter likheter hele tiden. Tømmer. Skumle vifter i taket. En diner, med tilhørende servitriser (og enda mye mer). Da jeg så miniserien som hører til, Bright Falls, tenkte jeg at dette måtte jo være en ren TP-hyllest. Se selv, så skjønner du hva jeg mener.
Da jeg skrev om Left 4 Dead 2 i forrige fluktforsøkinnlegg, nevnte jeg en herlig hillbilly-sekvens, der man fikk meie ned folk på en scene, under en konsert, med pyro og det hele. Gjett om lykken var stor da det viste seg at Alan Wake har en tilsvarende sekvens. Oh yes!
Konklusjonen blir at jeg anbefaler Alan Wake på det varmeste. Jeg hadde det rasende festlig gjennom hele spillet, og valgte x-boxen min fremfor søvn flere ganger mens jeg holdt på. Jeg har pådratt meg en irriterende vane, dog. I andre spill (og i det virkelige liv, haha) har jeg fått det med å stille meg under gatelykter, og føle meg helt trygg der. Desverre fortsetter slemmingene å ete på deg, også under gatelyset, i alle andre spill. Og i virkeligheten også.
This is what a bisexual looks like
05 mandag jul 2010
Posted in Bildeblogging, Dykk i arkivet, Glimt fra livet, kjærlighet, Plapre
Det er et snodig fenomen. Hvordan legningen din forandres ettersom hvem du er sammen med. Uansett hva du definerer deg selv som, altså. Egentlig er jeg drittlei av båser. Men jeg snakker litt om dem allikevel.
Jeg er bifil, ganske nøyaktig 50/50. Jeg funker like fint i et forhold med en mann som med en kvinne. Og jeg føler meg som akkurat den samme dama uansett hva kjæresten min har mellom bena. Merkelig hvordan omverdenen min oppfatter det som om jeg skifter legning når jeg skifter partner, dog. Hetero i går, lesbisk i dag (sikkert bare en fase) og hetero i morgen igjen (var det ikke det jeg sa). Og så er det merkelig hvordan noen forventer at utseendet skal forandre seg i takt med at legningen liksom forandrer seg. I mitt tilfelle er det ingen sammenheng. Tror jeg. Eller? Og hvis du lurte: Fasiten er at jeg er bifil på alle bildene. Faktisk.
2001.
Blond, ukyssa, og ubekymra.
Det var på den tiden jeg regnet med at min interesse for gutter var normal, og at min interesse for kvinner var en slags form for dukkefascinasjon som ennå ikke hadde gått over. En grei forklaring kanskje, men det skulle jo vise seg å være bittelitt mer komplisert enn som så.
2002:
Fremdeles blond, men en viss goth-het er definitivt å spore allerede her. Det er hunden min Bassa jeg holder i hendene, forresten. Her er hun bare barnet, men allerede verdens fineste. Jeg hadde nok type, og var fornøyd med det. Noe annet ville vært vanskelig på den tiden, tipper jeg.
2003:
Goth-heten når nye høyder, og jeg har type som matcher meg. Vi titter på damer sammen, og snakker om pupper. Lurer på om jeg tilogmed innrømmer å ha små crush på venninners venninner. Jeg burde helt sikkert ha skjønt at jeg likte damer by now, men det er merkelig hvor blind man kan være. Jeg var fornøyd med å ha type, ergo var jeg heterofil. Ja, liksom.
2004:
Nå syns jeg at jeg begynner å ligne meg. Og jeg tror at jeg hadde begynt å kysse jenter nå. Sånn på ordentlig. Men jeg tror neppe jeg hadde uttalt ordene “Jeg er bifil” enda. På den annen side, er det egentlig så viktig? Jeg bare var, og var fornøyd med det.
2005:
Jeg kysser ei jente på russekortet mitt (skjønt, det var bestevenninna mi, og slett ikke sånn ment) og innrømmer ovenfor noen få utvalgte at jeg tror jeg er bifil. Først og fremst snakker jeg med dem som selv er skeive på et eller annet vis. Men jeg vet ikke helt om jeg tror på meg selv en gang, når jeg sier at jeg er noe annet enn hetero. For jeg kan rett og slett ikke se for meg å leve i et forhold med ei jente. Allikevel føler jeg åpenbart at jeg har noe på Gaysir å gjøre, for jeg oppretter profil her i løpet av vinteren. Men det sier jeg ikke til noen.
2006:
I løpet av dette året var det gjort. På dette bilder har jeg ganske nylig kommet ut av skapet, eller, jeg er vel ikke helt ute en gang. Jeg hadde i det minste fått meg dame, og var midt i prosessen med å sjokkere familie, venner og ekser med den spennende nyheten. Mange syntes det var vanskelig å svelge at jeg nå hadde kvinnelig kjæreste, samtidig som at mine tidligere forhold med menn slett ikke var løgner, men ekte forhold de også. Jeg vet ikke om pipa vitner om en sakte forvandling mot et mer lesbisk image?
2007:
Jeg var kjempelesbisk under skeive dager i 2007. Til sammenligning var årets skeive dager en småtrist og merkelig opplevelse, for jeg følte ikke at jeg hadde noe å feire. Jeg hadde jo ikke dame. Selvsagt var jeg helt på villspor da jeg følte nettopp det, men allikevel.
2008:
I 2008 skrev jeg bok om å ha sex med jenter. Det sier litt. Man kan bli heterofil av mindre. Jeg kunne ha slengt på et glossy pressebilde hvor jeg har blondeundertøy og nye extensions, men det kan dere finne her istedenfor. Sånn så jeg ihvertfall ut. Og hele dette året ble preget av Det Store Dame-Prosjektet, nemlig Jenter som kommer.
2009:
Jeg har aldri hatt så draget på damene, hverken før eller siden. Det kan skyldes de nye chanel-brillene, men den ferske puleboka i hyllene er nok en mer sannsynlig forklaring. Gøy uansett, og sprøtt. Det ironiske er at jeg får meg type omtrent samtidig med bokutgivelsen, og jeg blir framstilt som en som er sammen med damer i media. Men det er greit. Det er jo helt riktig, begge deler.
2010:
Vel, det er nå. Jeg er samme dama som jeg alltid har vært. Og det er nok av ferske bilder av meg på bloggen, om du lurer på om jeg fremdeles ser helt lik ut. Igrunnen syns jeg at jeg gjør det.
Tidenes fest hos Cecilie Kjensli
04 søndag jul 2010
Posted in Bildeblogging, Glimt fra livet, Pulings
Cecilie Kjensli er dama som kan sakene sine, og i helgen har hun feiret 10 år som sexpirator for det norske folk. (Sexpirator. Er det ikke en fantastisk tittel?) Jeg var der, og kan skrive under på at det var tidenes fest. Jeg deler noen bilder med dere, og anbefaler også en titt på dagbladets artikkel, som tilogmed har video! Var du ikke der, kan du angre nå.
Cecilie hadde samlet representanter fra flere store leketøysprodusenter, og de fikk alle si noen ord på trappa utenfor. Gøy! Her er Cecilie sammen med representanten fra Tickler.
Dette er jentene som står bak min favorittdildo, D1 fra Laid. Disse damene var innmari søte, hyggelige og morsomme. Og jeg har fått tatt en sniktitt på den vibrerende utgaven av D1, som er like rundt hjørnet. Og alle hjerter gleder seg. Ja, og ser dere de kule t-skjortene de har på seg? De var snille nok til å gi meg en sånn en. Hva det står på den? “You’re so going to get Laid”. Kult, hva?
På stuebordet var det mye flott å se på og ta på. Produkter fra Laid, Lelo, Fun Factory, Tickler og Magic Wand å fremme, slik at det var mulig å se godsakene i levende live. Det er tross alt noe ganske annet enn å se dem på et bilde.
Det beste med hele festen var alle de kule damene som var samlet. Her representert ved flotte Anniken Valstad, til venstre. Brilleslangen til høyre, er selvsagt undertegnede. Ellers kan jeg nevne at Lise fra Manillusion troppet opp, det samme gjorde sjarmerende Caroline Andersen. Selv ankom jeg sammen med min kollega (eller sjef, heter det kanskje) fra Martinshop, Line, og hennes herlige venninne Tina. Vi hadde drukket vin og brukt god tid på å klistre øyevipper, krølle hår, sminke og skravle før vi ankom åstedet. Hvor lenge det er siden jeg har gjort noe sånt, er jeg faktisk ikke sikker på. Men man pleide da å gjøre seg klar til fest sammen før i tiden, den gang man var purung? Gøy var det ihvertfall. Det er ikke tvil om at det er artigere å pynte seg når man gjør det sammen.
Etter jente-vorspielet hos Cecilie, bar det til Fugazi. Og det var her kjærligheten virkelig begynte å florere. Det var mye godt humør, dansing på bordene, og kyss og klem.
Jeg fikk snakket med mange spennende, inspirerende mennesker i løpet av kvelden, og jeg har bilder av (nesten) alle av dem. Men jeg avstår fra å legge ut bilder av hele gjestelista, og sier heller rett og slett at de var vakre og hyggelige alle sammen. Det er ingen overdrivelse engang.
Takk, Cecilie, for tidenes fest, og for at du samlet alle disse herlige damene sammen til fest. Og takk for at du er flott sexpirator, fortsett med det!
Apropos zombier
30 onsdag jun 2010
Posted in Bildeblogging, Glimt fra livet
Noen ganger ser jeg ting ikke klarer å la være å kjøpe. Som regel er det ubrukelig undertøy og bøker med pene utsider. Andre ganger er det andre ting. I dag var det intet mindre enn grønn gugge. Zombie-blod i pose, rett og slett. Hvor jeg kjøpte godsakene? Her, såklart. Om det var godt? Ja, faktisk. Men mest gøy. Og litt ekkelt også. Gah.
